Petter Reinholdtsen

Entries tagged "offentlig innsyn".

Frokostseminar om Noark 5 i Oslo tirsdag 2024-03-12
27th February 2024

Nikita-prosjektet, der jeg er involvert, inviterer i samarbeid med Oslo Byarkiv, forskningsgruppen METAINFO og foreningen NUUG, til et frokostseminar om Noark 5 og Noark 5 Tjenestegrensesnitt tirsdag 2024-03-12. Seminaret finner sted ved Oslo byarkiv. Vi håper å få til videostrømming via Internett av presentasjoner og paneldiskusjon. Oppdatert program og lenker til påmeldingsskjema er tilgjengelig fra Nikita-prosjektet. Arrangementet er gratis.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: noark5, norsk, nuug, offentlig innsyn, standard.
Kart over Oslo Kommunes eiendomsoversikt fra 2017-06
4th July 2021

I følge Ivar Johansen er det ca ti år siden Finanskomiteen i Oslo kommune vedtok "Byrådet bes legge til rette for at en elektronisk oversikt over alle kommunale eiendommer er tilgjengelig for oppslag på kommunens nettsider." Har ikke klart å finne vedtaket i offisielle nettsider fra kommunen, men i og med at kommunen har publisert oversikt over eiendommer de eier selv, desverre sist oppdatert for fire år siden (juni 2017), så kan det virke som vedtaket i hvert fall for en periode tok effekt.

Oversikten fra kommunen er et regneark med tomter og bygg, med tilhørende metainformasjon om adresse, areal etc. Det er jo et greit datagrunnlag, men ikke spesielt egnet for å få oversikt. Det inspirerte meg til å lage en KML-fil der informasjon fra kommunens liste kombineres med geografisk posisjon og utstrekning fra Matrikkelen slik den vises frem på Kartverkets tjeneste Se Eiendom, og slik få et interaktivt kart som viser komunens eiendommer. I første omgang viser den de 6824 tomtene i listen over eiendommer i Oslo kommune (og ikke utenbys tomter), unntatt de 268 gårds- og bruksnummerene uten informasjon om geografisk posisjon i Matrikkelen og de 346 gårds- og bruksnummerene som mangler helt i Matrikkelen. Det er vanskelig å vite hvilke av de sistenevnte som er feil i datagrunnlaget fra kommunen og hvilke som er et resultat av utdatert informasjon i et fire år gammelt datasett. Mer om det senere.

Hvis du vil se på KML-datasettet, så kan du enten gjøre som meg, bruke Marble på Linux, eller du kan laste ned et av de mange andre verktøyene som leser KML-filer, som Google Earth, JOSM og QGis. Har desverre ikke funnet en nettjeneste som kan vise frem filen i en nettleser, på grunn av filstørrelsen. Fant en OpenstreetMap-basert nettside som håndterte mindre filer, men den ga opp da hele kommunens areal var inkludert i filen.

KML-datasettet kan lastes ned her fra min blogg. Tomter med bygninger i følge matrikkelen er markert i rødt, mens tomter uten bygninger er markert i blått. De få tomtene med posisjon men uten utstrekning (tror alle er under bakken) har kun fått posisjonsmarkører. Jeg har i denne omgang begrenset meg til tomter og ikke tegnet inn hus, da jeg ikke fant noen enkel måte å hente ut geografisk utstrekning for husene basert på informasjonen i kommunens datasett. Konkret mangler jeg sikker måte å identifisere enkeltbygninger basert på kommunens oversikt. Vedlagt er et skjermbilde fra Marble som viser hvordan det kan se ut.

På grunn av oppløsningen viser ikke bildet alle gatene og mindre eiendommer i sentrum som er eid av kommunen. Dette vises når en dykker ned i materialet med en KML-fremviser. Jeg har ikke regnet på det, men visuelt ser det ut som om kommunen eier 25-30% av alt arealet i kommunen, hvilket jeg fant overraskende. Lurer på hvor stor del av arealet i Oslo totalt som er eid av ulike offentlige aktører. Vet jo at ulike departementer, direktorater, fylkeskommuner, kommunale pensjonskasser, og offentlig majoritetseide selskaper også eier en god del av eiendommene i Oslo. Det hadde vært interessant å vise frem, men mistenker innsynsforespørslene for å få tak i det datasettet kommer til å være en kamp i motbakke, både hvis en forsøker hver enkelt offentlig instans eller Matrikkelen.

Fra kartet kan en se at endel tomtearealer er markert flere ganger. Det skjer hvis kommunens oversikt henviser til matrikkel-tomter med overlappende areal. Hvis det finnes to ulike arealer med og uten bygninger så blir fargen lilla, ellers blir fargen sterkere enn hvis det bare et gårds- og bruksnummer for et gitt areal. Jeg antar dette kommer av utdatert informasjon i oversikten fra kommunen kombinert med tilgang på geografisk informasjon om ikke lenger gjeldende tomter i Matrikkelen, for eksempel ved at en eiendom er delt i flere biter, og kommunens oversikt inneholder oppføring av gårds- og bruksnummer før og etter oppdeling. Hver av disse bør undersøkes og korrigeres individuelt, men i og med at jeg ikke har mulighet til å fikse feil hos hverken kommunen eller kartverket har jeg ikke brukt tid på dette.

Det norske eiendomsregisteret, Matrikkelen, endres hele tiden. Det skjer blant annet ved ved fradeling og sammenslåing. Fire år er lang tid i så måte. Jeg antar det kan forklare noen av eiendommene kommunen hevder å eie som mangler informasjon i Matrikkelen, men neppe alle. Noen av dem er nok også feil i kommunens datasett. Utfordringen er å finne hvilke det gjelder. Hvis du har lyst til å se på detaljene, så er lenker til aktuelle gårds- og bruksnummer for de to problematiske kategoriene samlet under.

Et eksempel i så måte er 0301-999/11, som kommunens oversikt forteller er "GULLKROKEN 4M IKKE TINGLYST VEI" med Bymiljøetaten som ansvarlig etat, og kartverket sier er 0 kvadratmeter og uten registrerte teiger. Mitt gjett her er at kommunen ikke har registrert det jeg mistenker kan være veien til husene i lokalområdet i Matrikkelen, det vil si veien er fradelt fra 0301-31/244, og at kommunen så langt ikke har registrert teigen i Matrikkelen, men kan ikke vite sikkert. Det virker litt rart at det ikke er gjort på de fire årene som har gått siden oversikten fra kommunen ble publisert.

Dette er de 268 gårds- og bruksnummerene uten informasjon om geografisk posisjon i Matrikkelen: 2/173, 2/174, 2/384, 2/58, 3/133, 3/164, 3/346, 3/347, 3/348, 3/349, 3/368, 3/635, 5/14, 5/64, 5/78, 6/187, 6/219, 6/25, 6/56, 6/59, 9/147, 9/149, 9/155, 9/156, 9/158, 9/159, 10/385, 10/445, 27/2382, 27/677, 27/716, 27/75, 28/430, 30/47, 31/194, 31/195, 33/1083, 33/11, 33/1194, 33/1195, 33/1196, 33/1197, 33/1198, 33/1199, 33/1239, 33/330, 33/345, 33/346, 33/347, 33/348, 33/458, 33/512, 34/3, 35/435, 35/675, 36/185, 36/38, 37/101, 37/25, 38/203, 38/234, 38/235, 41/193, 41/381, 41/406, 47/19, 47/2, 47/75, 47/76, 49/3, 50/10, 50/11, 50/12, 50/13, 50/233, 50/9, 52/1143, 53/253, 53/35, 54/264, 54/265, 57/279, 57/297, 58/173, 58/196, 58/197, 59/239, 59/66, 64/9, 65/20, 66/15, 66/22, 69/15, 69/20, 69/38, 69/39, 69/40, 69/41, 69/42, 69/43, 70/3, 70/4, 70/6, 72/182, 72/25, 72/26, 72/27, 73/313, 73/638, 73/673, 73/719, 74/8, 77/153, 77/154, 77/155, 77/156, 77/157, 77/22, 79/25, 79/74, 86/50, 86/513, 86/515, 88/209, 88/210, 88/211, 90/536, 93/158, 93/200, 93/204, 93/205, 93/207, 93/208, 93/217, 93/218, 93/351, 93/5, 93/603, 94/531, 94/81, 95/16, 96/180, 97/44, 98/12, 98/13, 98/14, 98/19, 102/424, 102/447, 104/6, 105/188, 105/189, 107/167, 109/3, 112/24, 112/27, 114/23, 120/13, 122/19, 122/25, 122/369, 126/95, 126/96, 126/97, 127/11, 127/67, 131/31, 137/121, 138/16, 140/120, 141/26, 144/692, 146/200, 146/201, 146/202, 146/203, 146/204, 146/205, 146/206, 146/207, 146/208, 146/209, 146/210, 146/211, 146/557, 147/54, 148/503, 149/429, 149/958, 150/107, 151/281, 151/6, 152/162, 152/20, 154/24, 157/214, 162/286, 166/3, 168/31, 168/5, 171/31, 171/6, 174/4, 177/5, 182/109, 182/114, 182/147, 182/344, 182/652, 182/725, 182/727, 182/728, 182/729, 182/744, 182/936, 191/171, 194/49, 196/66, 197/216, 197/218, 197/305, 197/358, 198/16, 208/439, 209/321, 209/322, 209/377, 212/21, 213/33, 213/74, 214/468, 215/248, 215/44, 216/166, 216/82, 219/200, 219/300, 221/276, 221/58, 222/124, 222/6, 224/185, 224/346, 224/93, 225/231, 225/306, 225/32, 225/400, 225/414, 228/22, 228/47, 230/310, 231/142, 231/144, 231/23, 231/521, 233/169, 233/176, 233/178, 233/301, 234/52, 234/53, 236/76, 236/9, 441/1, 480/1, 999/11 og 999/134

Dette er de 346 gårds- og bruksnummerene som mangler i Matrikkelen (Matrikkelen sier "eiendommen er utgått"): 2/559, 2/563, 2/641, 2/642, 3/555, 5/111, 11/598, 11/608, 27/2113, 27/2261, 27/326, 27/405, 27/644, 28/363, 28/446, 28/447, 28/491, 28/492, 28/493, 28/494, 28/495, 28/496, 28/497, 31/218, 31/352, 31/353, 31/356, 31/359, 31/383, 31/384, 31/420, 31/425, 31/427, 31/434, 31/437, 32/433, 32/434, 32/435, 32/436, 32/815, 33/1088, 33/1224, 33/1237, 33/1238, 33/1258, 33/1339, 33/1340, 33/1341, 33/1342, 33/203, 33/302, 33/4, 33/7, 33/8, 33/809, 33/810, 33/813, 33/870, 34/7, 35/469, 35/470, 36/189, 36/191, 36/192, 36/193, 36/194, 44/0, 52/1109, 52/1197, 53/484, 54/181, 54/185, 54/200, 54/201, 54/202, 54/203, 73/135, 73/159, 73/466, 73/614, 73/615, 73/616, 73/617, 73/618, 73/619, 73/620, 73/621, 73/633, 73/672, 73/674, 73/675, 73/676, 73/678, 73/679, 73/687, 73/794, 75/598, 75/599, 75/600, 75/601, 75/602, 75/603, 75/604, 75/605, 75/607, 75/608, 75/610, 75/611, 75/613, 75/616, 75/617, 75/618, 75/619, 75/620, 75/622, 75/734, 75/763, 75/764, 75/765, 75/766, 75/767, 75/768, 75/769, 75/770, 75/771, 75/772, 75/773, 75/774, 75/775, 75/776, 75/777, 75/778, 75/779, 75/780, 75/781, 75/782, 75/783, 76/145, 76/146, 76/147, 76/148, 76/149, 76/150, 76/151, 76/152, 76/153, 76/154, 76/155, 76/156, 76/157, 76/158, 85/23, 86/541, 86/922, 88/222, 91/143, 92/121, 92/171, 92/90, 93/283, 93/284, 93/285, 94/11, 94/436, 94/503, 94/504, 94/6, 95/307, 95/50, 105/380, 105/476, 106/263, 122/103, 122/110, 122/111, 122/309, 122/337, 123/778, 128/116, 129/87, 130/172, 130/192, 132/59, 132/60, 132/61, 132/62, 132/63, 132/64, 132/65, 132/66, 132/67, 133/11, 138/97, 140/154, 141/47, 143/604, 144/1064, 144/1357, 144/150, 144/1895, 144/314, 144/814, 144/870, 144/871, 144/872, 144/873, 144/874, 144/875, 144/876, 144/877, 144/878, 144/969, 146/349, 148/179, 148/180, 148/181, 148/528, 149/986, 150/103, 151/237, 151/240, 151/255, 151/256, 151/268, 151/269, 151/270, 151/273, 151/274, 151/275, 151/277, 151/280, 151/291, 151/293, 151/299, 151/304, 151/338, 157/35, 159/245, 159/323, 159/338, 160/163, 164/247, 164/249, 167/313, 175/6, 176/25, 176/31, 177/7, 180/7, 190/222, 190/223, 190/225, 190/226, 190/227, 190/228, 190/229, 190/230, 190/231, 190/232, 191/69, 197/101, 197/117, 197/138, 197/145, 197/158, 197/159, 197/160, 197/167, 197/183, 197/22, 197/318, 197/68, 207/462, 207/75, 212/0, 223/38, 224/376, 225/178, 225/424, 225/425, 225/47, 229/152, 230/280, 230/282, 230/475, 230/476, 230/477, 230/478, 230/479, 230/94, 230/95, 230/96, 230/98, 232/62, 233/272, 233/273, 233/274, 233/502, 234/48, 235/53, 236/195, 250/41, 385/0, 485/0, 507/0, 509/0, 516/0, 517/0, 518/0, 999/109, 999/170, 999/221, 999/245, 999/25, 999/273, 999/283, 999/317, 999/338, 999/339, 999/349, 999/38, 999/394, 999/417, 999/471, 999/492, 999/58, 999/581, 999/601, 999/612, 999/636, 999/643, 999/646, 999/654, 999/655, 999/676, 999/76, 999/786, 999/788, 999/819, 999/822, 999/825, 999/849, 999/857, 999/862, 999/866 og 999/884

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Oppdatering 2020-07-05: Ble tipset om offisielle kilder fra kommunens behandling. Vedtaket var del av sak 133 i protokoll fra finanskomiteens møte onsdag 19. oktober 2011 kl. 16:30, og kom som resultat av følgende utveksling med spørsmål og svar.

Tags: kart, norsk, offentlig innsyn.
Nikita version 0.6 released - free software archive API server
10th June 2021

I am very pleased to be able to share with you the announcement of a new version of the archiving system Nikita published by its lead developer Thomas Sødring:

It is with great pleasure that we can announce a new release of nikita. Version 0.6 (https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core). This release makes new record keeping functionality available. This really is a maturity release. Both in terms of functionality but also code. Considerable effort has gone into refactoring the codebase and simplifying the code. Notable changes for this release include:

  • Significantly improved OData parsing
  • Support for business specific metadata and national identifiers
  • Continued implementation of domain model and endpoints
  • Improved testing
  • Ability to export and import from arkivstruktur.xml

We are currently in the process of reaching an agreement with an archive institution to publish their picture archive using nikita with business specific metadata and we hope that we can share this with you soon. This is an interesting project as it allows the organisation to bring an older picture archive back to life while using the original metadata values stored as business specific metadata. Combined with OData means the scope and use of the archive is significantly increased and will showcase both the flexibility and power of Noark.

I really think we are approaching a version 1.0 of nikita, even though there is still a lot of work to be done. The notable work at the moment is to implement access-control and full text indexing of documents.

My sincere thanks to everyone who has contributed to this release!

- Thomas

Release 0.6 2021-06-10 (d1ba5fc7e8bad0cfdce45ac20354b19d10ebbc7b)

  • Refactor metadata entity search
  • Remove redundant security configuration
  • Make OpenAPI documentation work
  • Change database structure / inheritance model to a more sensible approach
  • Make it possible to move entities around the fonds structure
  • Implemented a number of missing endpoints
  • Make sure yml files are in sync
  • Implemented/finalised storing and use of
         
    • Business Specific Metadata
    •    
    • Norwegian National Identifiers
    •    
    • Cross Reference
    •    
    • Keyword
    •    
    • StorageLocation
    •    
    • Author
    •    
    • Screening for relevant objects
    •    
    • ChangeLog
    •    
    • EventLog
  • Make generation of updated docker image part of successful CI pipeline
  • Implement pagination for all list requests
         
    • Refactor code to support lists
    •    
    • Refactor code for readability
    •    
    • Standardise the controller/service code
  • Finalise File->CaseFile expansion and Record->registryEntry/recordNote expansion
  • Improved Continuous Integration (CI) approach via gitlab
  • Changed conversion approach to generate tagged PDF documents
  • Updated dependencies
         
    • For security reasons
    •    
    • Brought codebase to spring-boot version 2.5.0
    •    
    • Remove import of necessary dependencies
    •    
    • Remove non-used metrics classes
  • Added new analysis to CI including
  • Implemented storing of Keyword
  • Implemented storing of Screening and ScreeningMetadata
  • Improved OData support
         
    • Better support for inheritance in queries where applicable
    •    
    • Brought in more OData tests
    •    
    • Improved OData/hibernate understanding of queries
    •    
    • Implement $count, $orderby
    •    
    • Finalise $top and $skip
    •    
    • Make sure & is used between query parameters
  • Improved Testing in codebase
         
    • A new approach for integration tests to make test more readable
    •    
    • Introduce tests in parallel with code development for TDD approach
    •    
    • Remove test that required particular access to storage
  • Implement case-handling process from received email to case-handler
         
    • Develop required GUI elements (digital postroom from email)
    •    
    • Introduced leader, quality control and postroom roles
  • Make PUT requests return 200 OK not 201 CREATED
  • Make DELETE requests return 204 NO CONTENT not 200 OK
  • Replaced 'oppdatert*' with 'endret*' everywhere to match latest spec
  • Upgrade Gitlab CI to use python > 3 for CI scripts
  • Bug fixes
         
    • Fix missing ALLOW
    •    
    • Fix reading of objects from jar file during start-up
    •    
    • Reduce the number of warnings in the codebase
    •    
    • Fix delete problems
    •    
    • Make better use of cascade for "leaf" objects
    •    
    • Add missing annotations where relevant
    •    
    • Remove the use of ETAG for delete
    •    
    • Fix missing/wrong/broken rels discovered by runtest
    •    
    • Drop unofficial convertFil (konverterFil) end point
    •    
    • Fix regex problem for dateTime
    •    
    • Fix multiple static analysis issues discovered by coverity
    •    
    • Fix proxy problem when looking for object class names
    •    
    • Add many missing translated Norwegian to English (internal) attribute/entity names
    •    
    • Change UUID generation approach to allow code also set a value
    •    
    • Fix problem with Part/PartParson
    •    
    • Fix problem with empty OData search results
    •    
    • Fix metadata entity domain problem
  • General Improvements
         
    • Makes future refactoring easier as coupling is reduced
    •    
    • Allow some constant variables to be set from property file
    •    
    • Refactor code to make reflection work better across codebase
    •    
    • Reduce the number of @Service layer classes used in @Controller classes
    •    
    • Be more consistent on naming of similar variable types
    •    
    • Start printing rels/href if they are applicable
    •    
    • Cleaner / standardised approach to deleting objects
    •    
    • Avoid concatenation when using StringBuilder
    •    
    • Consolidate code to avoid duplication
    •    
    • Tidy formatting for a more consistent reading style across similar class files
    •    
    • Make throw a log.error message not an log.info message
    •    
    • Make throw print the log value rather than printing in multiple places
    •    
    • Add some missing pronom codes
    •    
    • Fix time formatting issue in Gitlab CI
    •    
    • Remove stale / unused code
    •    
    • Use only UUID datatype rather than combination String/UUID for systemID
    •    
    • Mark variables final and @NotNull where relevant to indicate intention
  • Change Date values to DateTime to maintain compliance with Noark 5 standard
  • Domain model improvements using Hypersistence Optimizer
         
    • Move @Transactional from class to methods to avoid borrowing the JDBC Connection unnecessarily
    •    
    • Fix OneToOne performance issues
    •    
    • Fix ManyToMany performance issues
    •    
    • Add missing bidirectional synchronization support
    •    
    • Fix ManyToMany performance issue
  • Make List<> and Set<> use final-keyword to avoid potential problems during update operations
  • Changed internal URLs, replaced "hateoas-api" with "api".
  • Implemented storing of Precedence.
  • Corrected handling of screening.
  • Corrected _links collection returned for list of mixed entity types to match the specific entity.
  • Improved several internal structures.

If free and open standardized archiving API sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita on irc.oftc.net) or email (nikita-noark mailing list).

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, noark5, nuug, offentlig innsyn, standard.
Nikita version 0.5 released - updated free software archive API server
2nd March 2020

Today, after many months of development, a new release of Nikita Noark 5 core project was finally announced on the project mailing list. The Nikita free software solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by government offices in Norway. These were the changes in version 0.5 since version 0.4, see the email link above for links to a demo site:

If free and open standardized archiving API sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita on irc.freenode.net) or email (nikita-noark mailing list).

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, noark5, nuug, offentlig innsyn, standard.
Nikita version 0.4 released - free software archive API server
22nd May 2019

This morning, a new release of Nikita Noark 5 core project was announced on the project mailing list. The Nikita free software solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by government offices in Norway. These were the changes in version 0.4 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:

If free and open standardized archiving API sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita on irc.freenode.net) or email (nikita-noark mailing list).

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, noark5, nuug, offentlig innsyn, standard.
Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced
24th March 2019

Yesterday, a new release of Nikita Noark 5 core project was announced on the project mailing list. The free software solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by government offices in Norway. These were the changes in version 0.3 since version 0.2.1 (from NEWS.md):

If free and open standardized archiving API sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita on irc.freenode.net) or email (nikita-noark mailing list).

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, noark5, nuug, offentlig innsyn, standard.
Stortinget vedtar maskinlesbart register over 20% av selskapseierne i Norge
7th February 2019

Jeg registrerer med glede at Stortinget i dag har vedtatt at det skal vedlikeholdes et åpent og maskinlesbart register over reelle rettighetshavere i Norge. Her kan en kanskje få et register som kan brukes til å analysere eierskap og kontroll i Norge maskinelt og knytte det til internasjonale databaser som OpenCorporates. Det liker jeg.

Den vedtatte grense på 25 prosents eierandel fikk stor oppmerksomhet i debatten. Jeg ser fra enkel analyse av skatteetatens eierskapsregister at 80.4% av alle selskapseiere i registeret har mindre enn 25% eierandel, mot 73.8% som har mindre enn 5% eierandel. En grense på 25% vil altså utelukke 80.4% av selskapseierne fra det vedtatte registeret, og en grense på 5% vil skjule 73.8%. En må helt ned i registrering av eierandeler over circa 0.002% for å få mer enn halvparten av selskapseierne i Norge. Mon tro hvor langt ned en må i eierprosent for å få med alle eierskapene til politisk valgte representanter?

Jeg biter meg også merke i at Sivert Bjørnstad fra FrP tilsynelatende tror at aksjonærregisteret er et eksisterende åpent register, på tross av at det så vidt jeg vet kun deles ved personlig oppmøte hos skatteetaten og ikke er tilgjengelig i maskinlesbart format for enhver, og dermed så langt ikke er importert inn i OpenCorporates. Det anser jeg ikke for et spesielt åpent register. Debatten ga ellers lite håp om at situasjonen bedrer seg, da finansministeren bare henviste til en fraværende næringsministeren og ikke ville uttale seg om et skikkelig aksjonærregister snart dukker opp.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: norsk, offentlig innsyn.
Release 0.2 of free software archive system Nikita announced
18th October 2018

This morning, the new release of the Nikita Noark 5 core project was announced on the project mailing list. The free software solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by government offices in Norway. These were the changes in version 0.2 since version 0.1.1 (from NEWS.md):

The changes and improvements are extensive. Running diffstat on the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed, 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).

If free and open standardized archiving API sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita on irc.freenode.net) or email (nikita-noark mailing list).

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, noark5, nuug, offentlig innsyn, standard.
Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced
10th June 2017

I am very happy to report that the Nikita Noark 5 core project tagged its second release today. The free software solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by government offices in Norway. These were the changes in version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):

If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita on irc.freenode.net) or email (nikita-noark mailing list).

Tags: english, noark5, nuug, offentlig innsyn, standard.
Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive
7th June 2017

This is a copy of an email I posted to the nikita-noark mailing list. Please follow up there if you would like to discuss this topic. The background is that we are making a free software archive system based on the Norwegian Noark 5 standard for government archives.

I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be stored in Noark 5. Trusted timestamps can be used to verify that some information (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a specific time in the past. This is useful to verify the integrity of the documents in the archive.

Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is stamping?

Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt", a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the same attributes as the stamped dokumentobjekt except these attributes:

This assume a service following IETF RFC 3161 is used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file ending for the content of such trusted timestamp. As far as I can tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several variants/renderings of a dokument attached to a given dokumentbeskrivelse objekt. It might be stretching it a bit to make some of these variants represent crypto-signatures useful for verifying the document integrity instead of representing the dokument itself.

Using the source of the service in formatDetaljer allow several timestamping services to be used. This is useful to spread the risk of key compromise over several organisations. It would only be a problem to trust the timestamps if all of the organisations are compromised.

The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr file. $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the SHA-256 checksum of the file (ie the ".tsr" value mentioned above).

openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
  | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
      --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr

To verify the timestamp, you first need to download the public key of the trusted timestamp service, for example using this command:

wget -O ca-cert.txt \
  https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt

Note, the public key should be stored alongside the timestamps in the archive to make sure it is also available 100 years from now. It is probably a good idea to standardise how and were to store such public keys, to make it easier to find for those trying to verify documents 100 or 1000 years from now. :)

The verification itself is a simple openssl command:

openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
  -CAfile ca-cert.txt -text

Is there any reason this approach would not work? Is it somehow against the Noark 5 specification?

Tags: english, noark5, offentlig innsyn, standard.
Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?
27th April 2017

I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke formater det er greit å arkivere i Noark 5-løsninger i Norge.

Jeg fant høringsdokumentene hos Norsk Arkivråd etter å ha blitt tipset på epostlisten til fri programvareprosjektet Nikita Noark5-Core, som lager et Noark 5 Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med egen høringsuttalelse, og lurer på om andre er interessert i å støtte forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.

Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:

Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse 2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens forskrift).

Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF RFC 5322, https://tools.ietf.org/html/rfc5322. bør inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16 endres til å ta med Internett-e-post.

Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan følge fremdriften på web.

Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev sendt inn av foreningen NUUG.

Tags: noark5, norsk, offentlig innsyn, standard.
Offentlig elektronisk postjournal blokkerer tilgang for utvalgte webklienter
20th April 2017

Jeg oppdaget i dag at nettstedet som publiserer offentlige postjournaler fra statlige etater, OEP, har begynt å blokkerer enkelte typer webklienter fra å få tilgang. Vet ikke hvor mange det gjelder, men det gjelder i hvert fall libwww-perl og curl. For å teste selv, kjør følgende:

% curl -v -s https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
< HTTP/1.1 404 Not Found
% curl -v -s --header 'User-Agent:Opera/12.0' https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
< HTTP/1.1 200 OK
%

Her kan en se at tjenesten gir «404 Not Found» for curl i standardoppsettet, mens den gir «200 OK» hvis curl hevder å være Opera versjon 12.0. Offentlig elektronisk postjournal startet blokkeringen 2017-03-02.

Blokkeringen vil gjøre det litt vanskeligere å maskinelt hente informasjon fra oep.no. Kan blokkeringen være gjort for å hindre automatisert innsamling av informasjon fra OEP, slik Pressens Offentlighetsutvalg gjorde for å dokumentere hvordan departementene hindrer innsyn i rapporten «Slik hindrer departementer innsyn» som ble publiserte i januar 2017. Det virker usannsynlig, da det jo er trivielt å bytte User-Agent til noe nytt.

Finnes det juridisk grunnlag for det offentlige å diskriminere webklienter slik det gjøres her? Der tilgang gis eller ikke alt etter hva klienten sier at den heter? Da OEP eies av DIFI og driftes av Basefarm, finnes det kanskje noen dokumenter sendt mellom disse to aktørene man kan be om innsyn i for å forstå hva som har skjedd. Men postjournalen til DIFI viser kun to dokumenter det siste året mellom DIFI og Basefarm. Mimes brønn neste, tenker jeg.

Tags: norsk, offentlig innsyn.
Free software archive system Nikita now able to store documents
19th March 2017

The Nikita Noark 5 core project is implementing the Norwegian standard for keeping an electronic archive of government documents. The Noark 5 standard document the requirement for data systems used by the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface specification document a REST web service for storing, searching and retrieving documents and metadata in such archive. I've been involved in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian Unix User Group announced it supported the project. I believe this is an important project, and hope it can make it possible for the government archives in the future to use free software to keep the archives we citizens depend on. But as I do not hold such archive myself, personally my first use case is to store and analyse public mail journal metadata published from the government. I find it useful to have a clear use case in mind when developing, to make sure the system scratches one of my itches.

If you would like to help make sure there is a free software alternatives for the archives, please join our IRC channel (#nikita on irc.freenode.net) and the project mailing list.

When I got involved, the web service could store metadata about documents. But a few weeks ago, a new milestone was reached when it became possible to store full text documents too. Yesterday, I completed an implementation of a command line tool archive-pdf to upload a PDF file to the archive using this API. The tool is very simple at the moment, and find existing fonds, series and files while asking the user to select which one to use if more than one exist. Once a file is identified, the PDF is associated with the file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself. The process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet, locating a file and storing a piece of paper in the archive. Here is a test run directly after populating the database with test data using our API tester:

~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446

 0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
Select which mappe you want (or search term): 0
Uploading mangelmelding/mangler.pdf
  PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
  File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
~/src//noark5-tester$

You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had one option, while the user need to choose which file (mappe) to use among the two created by the API tester. The archive-pdf tool can be found in the git repository for the API tester.

In the project, I have been mostly working on the API tester so far, while getting to know the code base. The API tester currently use the HATEOAS links to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed operations and objects match the specification, as well as trying to create objects holding metadata and uploading a simple XML file to store. The tester has proved very useful for finding flaws in our implementation, as well as flaws in the reference site and the specification.

The test document I uploaded is a summary of all the specification defects we have collected so far while implementing the web service. There are several unclear and conflicting parts of the specification, and we have started writing down the questions we get from implementing it. We use a format inspired by how The Austin Group collect defect reports for the POSIX standard with their instructions for the MANTIS defect tracker system, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a request for a procedure for submitting defect reports :).

The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is fairly easy to get up and running using Docker containers for those that want to test the current code base. The API tester is implemented in Python.

Tags: english, noark5, nuug, offentlig innsyn, standard.
Ruling ignored our objections to the seizure of popcorn-time.no (#domstolkontroll)
13th February 2017

A few days ago, we received the ruling from my day in court. The case in question is a challenge of the seizure of the DNS domain popcorn-time.no. The ruling simply did not mention most of our arguments, and seemed to take everything ØKOKRIM said at face value, ignoring our demonstration and explanations. But it is hard to tell for sure, as we still have not seen most of the documents in the case and thus were unprepared and unable to contradict several of the claims made in court by the opposition. We are considering an appeal, but it is partly a question of funding, as it is costing us quite a bit to pay for our lawyer. If you want to help, please donate to the NUUG defense fund.

The details of the case, as far as we know it, is available in Norwegian from the NUUG blog. This also include the ruling itself.

Tags: english, nuug, offentlig innsyn, opphavsrett.
A day in court challenging seizure of popcorn-time.no for #domstolkontroll
3rd February 2017

On Wednesday, I spent the entire day in court in Follo Tingrett representing the member association NUUG, alongside the member association EFN and the DNS registrar IMC, challenging the seizure of the DNS name popcorn-time.no. It was interesting to sit in a court of law for the first time in my life. Our team can be seen in the picture above: attorney Ola Tellesbø, EFN board member Tom Fredrik Blenning, IMC CEO Morten Emil Eriksen and NUUG board member Petter Reinholdtsen.

The case at hand is that the Norwegian National Authority for Investigation and Prosecution of Economic and Environmental Crime (aka Økokrim) decided on their own, to seize a DNS domain early last year, without following the official policy of the Norwegian DNS authority which require a court decision. The web site in question was a site covering Popcorn Time. And Popcorn Time is the name of a technology with both legal and illegal applications. Popcorn Time is a client combining searching a Bittorrent directory available on the Internet with downloading/distribute content via Bittorrent and playing the downloaded content on screen. It can be used illegally if it is used to distribute content against the will of the right holder, but it can also be used legally to play a lot of content, for example the millions of movies available from the Internet Archive or the collection available from Vodo. We created a video demonstrating legally use of Popcorn Time and played it in Court. It can of course be downloaded using Bittorrent.

I did not quite know what to expect from a day in court. The government held on to their version of the story and we held on to ours, and I hope the judge is able to make sense of it all. We will know in two weeks time. Unfortunately I do not have high hopes, as the Government have the upper hand here with more knowledge about the case, better training in handling criminal law and in general higher standing in the courts than fairly unknown DNS registrar and member associations. It is expensive to be right also in Norway. So far the case have cost more than NOK 70 000,-. To help fund the case, NUUG and EFN have asked for donations, and managed to collect around NOK 25 000,- so far. Given the presentation from the Government, I expect the government to appeal if the case go our way. And if the case do not go our way, I hope we have enough funding to appeal.

From the other side came two people from Økokrim. On the benches, appearing to be part of the group from the government were two people from the Simonsen Vogt Wiik lawyer office, and three others I am not quite sure who was. Økokrim had proposed to present two witnesses from The Motion Picture Association, but this was rejected because they did not speak Norwegian and it was a bit late to bring in a translator, but perhaps the two from MPA were present anyway. All seven appeared to know each other. Good to see the case is take seriously.

If you, like me, believe the courts should be involved before a DNS domain is hijacked by the government, or you believe the Popcorn Time technology have a lot of useful and legal applications, I suggest you too donate to the NUUG defense fund. Both Bitcoin and bank transfer are available. If NUUG get more than we need for the legal action (very unlikely), the rest will be spend promoting free software, open standards and unix-like operating systems in Norway, so no matter what happens the money will be put to good use.

If you want to lean more about the case, I recommend you check out the blog posts from NUUG covering the case. They cover the legal arguments on both sides.

Tags: english, nuug, offentlig innsyn, opphavsrett.
I want the courts to be involved before the police can hijack a news site DNS domain (#domstolkontroll)
19th May 2016

I just donated to the NUUG defence "fond" to fund the effort in Norway to get the seizure of the news site popcorn-time.no tested in court. I hope everyone that agree with me will do the same.

Would you be worried if you knew the police in your country could hijack DNS domains of news sites covering free software system without talking to a judge first? I am. What if the free software system combined search engine lookups, bittorrent downloads and video playout and was called Popcorn Time? Would that affect your view? It still make me worried.

In March 2016, the Norwegian police seized (as in forced NORID to change the IP address pointed to by it to one controlled by the police) the DNS domain popcorn-time.no, without any supervision from the courts. I did not know about the web site back then, and assumed the courts had been involved, and was very surprised when I discovered that the police had hijacked the DNS domain without asking a judge for permission first. I was even more surprised when I had a look at the web site content on the Internet Archive, and only found news coverage about Popcorn Time, not any material published without the right holders permissions.

The seizure was widely covered in the Norwegian press (see for example Hegnar Online and ITavisen and NRK), at first due to the press release sent out by Økokrim, but then based on protests from the law professor Olav Torvund and lawyer Jon Wessel-Aas. It even got some coverage on TorrentFreak.

I wrote about the case a month ago, when the Norwegian Unix User Group (NUUG), where I am an active member, decided to ask the courts to test this seizure. The request was denied, but NUUG and its co-requestor EFN have not given up, and now they are rallying for support to get the seizure legally challenged. They accept both bank and Bitcoin transfer for those that want to support the request.

If you as me believe news sites about free software should not be censored, even if the free software have both legal and illegal applications, and that DNS hijacking should be tested by the courts, I suggest you show your support by donating to NUUG.

Tags: english, nuug, offentlig innsyn, opphavsrett.
NUUG contests Norwegian police DNS seizure of popcorn-time.no
18th April 2016

It is days like today I am really happy to be a member of the Norwegian Unix User group, a member association for those of us believing in free software, open standards and unix-like operating systems. NUUG announced today it will try to bring the seizure of the DNS domain popcorn-time.no as unlawful, to stand up for the principle that writing about a controversial topic is not infringing copyrights, and censuring web pages by hijacking DNS domain should be decided by the courts, not the police. The DNS domain was seized by the Norwegian National Authority for Investigation and Prosecution of Economic and Environmental Crime a month ago. I hope this bring more paying members to NUUG to give the association the financial muscle needed to bring this case as far as it must go to stop this kind of DNS hijacking.

Tags: english, nuug, offentlig innsyn, opphavsrett.
I.F. Stone - an inspiration for us all
13th April 2016

I first got to know I.F. Stone when I came across an article by Jon Schwarz on The Intercept about his extraordinary contribution to investigative journalism in USA. The article is about a new documentary in two parts (part one is 12 minutes and part two is 30 minutes), and I found both truly fascinating. It is amazing what he was able to find by digging up public sources and government papers. He documented lots of government abuse and cover ups, and I find his weekly news letters inspiring to read even today.

All governments are run by liars and nothing they say should be believed.
- I. F. Stone

His starting point was that reporters should not assume governments and corporations are telling the truth, but verify all their claims as much as possible. I wonder how many Norwegian reporters can be said to follow the principles of I. F. Stone. They are definitely in short supply. If you, like me half a year ago, have never heard of him, check him out.

Tags: english, offentlig innsyn.
Statlig hemmelighold, «mangler» i OEP og treg journalføring - statistikk for 2015
7th April 2016

For litt mer enn et år siden laget jeg litt statistikk for 2013 og 2014 basert på Offentlig elektronisk postjournal (OEP). Tallene finnes i tre bloggposter, en over hvem som er mest hemmelighetsfulle, en annen med hvor mye som mangler og en om hvor stor andel dokumenter som journalføres mer enn 180 dager etter dokumentdato. Jeg synes det er interessant å se hvordan det utvikler seg over tid, så her er tallene for 2015 og 2014. 2014-tallene bør være de samme som sist, men kan ha litt avvik på grunn av endringer/korreksjoner gjort i OEP. Denne gangen har jeg samlet alle tallene i samme bloggpost.

Først kommer statistikken over antall dokumenter som er registrert unntatt offentligheten i OEP. Merk at klassifiseringen i OEP er foreløpig, slik at en kan få innsyn i dokumenter merket unntatt offentlighet når en spør, etter nærmere vurdering. Det er dermed ikke gitt at prosentsatsen representerer hvor mange dokumenter som ville blitt holdt tilbake på forespørsel.

20152014Instans
ProsentAntall u.off.Totalt ProsentAntall u.off.Totalt
0.0 0 2 0.0 0 0Valgdirektoratet
0.0 0 30 0.0 0 0Innstillingsrådet for dommere
0.3 11 3303 0.2 8 3589Medietilsynet
0.6 56 8013 0.9 60 6146Utlendingsnemnda
0.9 2 206 0.0 0 0Norsk Romsenter
1.0 182 17238 3.7 764 20353Norsk Filminstitutt
1.6 483 29920 2.7 720 26364Direktoratet for byggkvalitet
1.7 30 1674 2.5 42 1649Fredskorpset
2.42815116570 2.52098 82445Landbruksdirektoratet Oslo
2.5 621 24150 2.5 689 26855Direktoratet for utviklingssamarbeid
2.6 62 234013.3 288 2164Kunst i offentlige rom
3.2 272 8391 4.9 388 7838Statens strålevern
3.7 372 9970 4.4 480 10808Petroleumstilsynet
4.4 456 10318 3.7 408 10782Forbrukerombudet
5.0 14 27811.0 22 200Kompetansesenter for distriktsutvikling
6.2 467 7486 4.8 385 7973Sysselmannen på Svalbard
6.3 294 4651 7.4 304 4078Språkrådet
6.51241 18817 6.51352 20776Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
6.85381 79048 7.95981 75393Fiskeridirektoratet
7.24201 57778 2.81542 53911Norges vassdrags- og energidirektorat
7.42028 2738510.82342 21539Kulturdepartementet
7.713994179777 7.913743171924Arbeidstilsynet
8.63256 37553 8.53203 37675Nærings- og fiskeridepartementet
9.87256 73440 8.86541 74189Statens vegvesen Region midt
10.73802 35467 7.52780 36664Forsvarsbygg
11.01157 10448 9.61148 11935Landbruks- og matdepartementet
11.11408912665211.712439105491Statens vegvesen Region vest
11.11756 15726 6.91242 17980Brønnøysundregistrene
11.23417 30277 9.32653 28291Lotteri- og stiftelsestilsynet
12.22012 1649013.02183 16736Fylkesmannen i Hedmark
12.69751 7714515.311188 72933Sjøfartsdirektoratet
12.811031 8599610.57895 74653Arkivverket
12.82112616490612.619230151541Statens vegvesen Region øst
12.9 941 724722.81687 7393Domstoladministrasjonen
13.01417010828414.015650111147Statens vegvesen Region sør
13.41394 1036417.51484 8440Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
13.65297 3870711.54366 37961Statens vegvesen Vegdirektoratet
14.43001 2082013.02943 22557Samferdselsdepartementet
14.49453 6564212.77841 61425Statens vegvesen Region nord
14.66998 4767011.25179 46025Statsbygg
15.43984 2576914.63663 25010Kunnskapsdepartementet
15.66769 43139 8.53697 43364Justervesenet
15.8 178 112616.1 184 1140Landinfo
16.2 516 318324.2 919 3790Landbruksdirektoratet Alta
16.21859 1142412.01100 9120Havforskningsinstituttet
16.3 142 869 0.0 0 0Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til 31.12.15)
16.62081 1252221.12722 12850Statens jernbanetilsyn
17.210669 6202320.911602 55388Utdanningsdirektoratet
18.411189 6057712.96743 51881Miljødirektoratet
18.52719314680349.92549 5108Norsk kulturråd
18.82499 1328120.82888 13853Olje- og energidepartementet
18.87804 4136215.05824 38769Luftfartstilsynet
19.1 479 250521.1 563 2660Norges geologiske undersøkelse
19.213777 7140920.413318 65121Utenriksdepartementet
19.83605 1819422.14177 18833Klima- og miljødepartementet
20.61736 841223.12018 8701Statens lånekasse for utdanning
20.62930 1422018.72459 13138Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
21.03786 1797518.43213 17452Fylkesmannen i Telemark
21.44930 2297122.54565 20202Fylkesmannen i Møre og Romsdal
22.08244 3738517.56420 36587Statens kartverk
23.02212 959323.01797 7799Norsk Akkreditering
23.06622 2877721.46142 28622Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
23.42672 1140525.73039 11812Oljedirektoratet
23.65430 2291820.24847 23968Fylkesmannen i Oppland
23.83657 1533422.63277 14499Fylkesmannen i Aust-Agder
23.88182 3432523.77754 32598Kommunal- og moderniseringsdepartementet
24.05806 2410327.45998 21864Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
24.2 197 81431.6 196 620Statens institutt for rusmiddelforskning
24.43266 1333821.62600 11993Senter for internasjonalisering av utdanning
24.64728 1920824.44584 18715Fylkesmannen i Vest-Agder
24.83711 14933 6.4 795 12300Direktoratet for forvaltning og IKT
24.95002 2003321.63997 18424Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
25.11246 495427.21305 4781Konkurransetilsynet
25.65674 2212820.44936 24189Helse- og omsorgsdepartementet
26.922947 8529324.321337 87572Helsedirektoratet
27.23648 1340118.51898 10234Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
27.623161 8379529.722587 75973Statens legemiddelverk
27.76373 2294128.36449 22738Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
27.9 784 2807 0.0 0 0Jernbaneverket
29.61290 435247.01401 2976Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
29.86990 2338830.27263 23997Fylkesmannen i Buskerud
29.92932 977832.33439 10643Statsministerens kontor
30.3 147 485 0.0 0 0Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til 31.12.115)
31.59472 3004728.99498 32839Fylkesmannen i Rogaland
31.81627 511234.22082 6072Datatilsynet
31.91128 352832.91302 3950Statens pensjonskasse
31.913718 4291832.212887 39921Fylkesmannen i Hordaland
32.07510 2346433.07544 22837Fylkesmannen i Vestfold
32.51116 342732.41261 3883Nasjonalbiblioteket
32.81662 505348.22689 5578Direktoratet for økonomistyring
33.16811 2056728.75041 17513Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
33.76975 2066629.16110 20994Fylkesmannen i Finnmark
33.87254 2140233.57138 21304Finansdepartementet
34.1 387 1133 0.0 0 0Tilsynsutvalget for dommere
34.510466 3026142.77416 17342Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
36.616005 4361940.717996 44140Finanstilsynet
36.77170 1952536.67481 20434Fylkesmannen i Østfold
40.216584 4121132.712187 37237Kystverket
40.94942 1208046.35934 12802Forsvarsdepartementet
41.413295 3205041.311805 28568Fylkesmannen i Troms
43.09595 2227543.910288 23422Arbeids- og sosialdepartementet
44.69809 2196748.09627 20021Politidirektoratet
45.225158 5561143.822379 51043Justis- og beredskapsdepartementet
49.518312 3697649.613752 27719Fylkesmannen i Nordland
49.827453 5502850.024782 49473Fylkesmannen i Oslo og Akershus
50.332997 6551339.524644 62276Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
54.411213 2060649.47519 15204Utlendingsdirektoratet
54.510338 1894839.75986 15043Statistisk sentralbyrå
54.85075 925656.04781 8528Direktoratet for nødkommunikasjon
55.47765 1399846.76278 13421Nasjonalt folkehelseinstitutt
57.61690 293170.23401 4840Statens innkrevingssentral
58.07019 1210139.23671 9352Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
66.217293 2609768.118027 26463Skattedirektoratet
69.53949 567660.12576 4284Kriminalomsorgsdirektoratet
70.816713 2358170.612556 17777Statens helsetilsyn
71.11146 161076.51160 1516Statens arbeidsmiljøinstitutt
79.29343 1179174.78328 11144Toll- og avgiftsdirektoratet
83.712231714599482.2112645137034Husbanken
85.684427 9862687.082682 94950Norges forskningsråd
91.1 609 668 0.0 0 0Direktoratet for e-helse
91.410838 1185487.110278 11798Garantiinstituttet for eksportkreditt
98.917373 17563 0.0 0 0Forbrukerrådet

Interessant å se hvordan Utenriksdepartementet tilsynelatende er blitt ekstremt mer hemmelighetsfull på tre år. I 2015 var 99,8% av 71409 dokumenter merket som unntatt offentlighet, mens i 2014 var det 44,3% av 65121 og og i 2013 var det bare 12,1% av 67828. Lurer på hva som har skjedd. (Oppdatering 13:40: Dette er en teknisk feil i databasen, da UD har begynt å legge inn '-' der det ikke er unntak, mens det tidligere var et tomt felt. Skal lage ny statistikk, men det tar noen timer å lage ny tabell. Oppdatering 15:30: Ny tabell på plass, mer forklaring nederst i teksten.)

Dernest kommer statistikken over hvor mange saksnummer og dokumenter som ikke finnes i OEP (dvs. hull i saksnummer- og dokumentnummerserien). Se tidligere omtalte bloggpost for å forstå hvordan slike hull kan oppstå uten at det er noe galt eller mistenkelig med det.

SaksnummerDokumentnummerInstans
201520142015
%Upubl. saksnr.Totalt %Upubl. saksnrTotalt %Upubl. dok.nr.Totalt
0.0 0 1 0.0 0 0 0.0 0 2Valgdirektoratet
0.0 0 85 5.2 6 116 0.0 0 450Statens institutt for rusmiddelforskning
0.5 100 2125842.49849 23215 0.6 475 85333Norsk kulturråd
0.6 80 13924 1.0 154 15663 0.2 75 41603Justervesenet
1.2 20 1622 0.4 7 1568 0.6 90 15028Statistisk sentralbyrå
1.4 67 4623 1.5 74 5066 1.5 237 15762Arbeids- og sosialdepartementet
1.4 166 11932 0.9 84 9863 1.7 510 29452Direktoratet for byggkvalitet
1.4 451 32677 1.0 276 28515 0.4 298 78470Arkivverket
1.9 11 589 3.0 27 891 0.6 14 2211Statens innkrevingssentral
1.9 41 2162 2.2 44 1973 1.1 84 7583Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
2.5 68 2728 4.0 99 2488 2.1 197 9393Forbrukerombudet
2.7 47 1758 0.6 8 1282 5.1 445 8359Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
2.9 157 5351 3.0 129 4326 0.7 95 12763Brønnøysundregistrene
3.2 293 9121 2.0 132 6571 6.41653 24287Statens kartverk
3.5 40 1151 3.8 51 1326 6.0 275 4271Sysselmannen på Svalbard
3.6 53 1458 2.0 30 1470 1.6 155 9331Norsk Filminstitutt
3.7 313 8449 3.2 227 7092 1.3 413 31241Lotteri- og stiftelsestilsynet
3.8 645 17136 5.5 942 17213 2.91688 57442Statens legemiddelverk
4.7 353 748212.41001 8069 2.6 662 25153Norges vassdrags- og energidirektorat
4.9 940 19148 5.0 896 17781 1.61031 63978Fiskeridirektoratet
5.1 61 1206 4.4 47 1060 3.0 134 4317Statens strålevern
5.5 95 1721 6.9 126 1813 0.1 8 8231Statsministerens kontor
5.5 720 1298514.22803 19734 1.4 641 46830Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
5.7 252 4425 4.9 228 4638 1.8 298 16197Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
5.9 207 3534 5.2 207 3997 2.3 230 9930Klima- og miljødepartementet
5.9 731 12360 6.6 976 14712 2.91174 39309Miljødirektoratet
6.2 472 7629 7.5 496 6649 2.21011 44077Utdanningsdirektoratet
6.5 434 6680 3.2 202 6250 1.5 364 23587Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
6.6 19 287 6.9 28 408 6.5 122 1742Landbruksdirektoratet Alta
6.8 400 5867 9.0 707 7835 3.0 761 24952Kommunal- og moderniseringsdepartementet
7.5 496 658713.51324 9785 1.8 509 27790Nærings- og fiskeridepartementet
7.6 938 12297 6.6 741 11218 5.63412 57624Norges forskningsråd
8.2 122 148410.2 169 1664 6.8 680 9291Direktoratet for utviklingssamarbeid
8.2 705 8648 9.3 843 9040 3.11269 40179Justis- og beredskapsdepartementet
8.6 97 1133 5.8 78 1336 6.7 179 2511Medietilsynet
8.6 425 494113.6 510 375811.42721 21076Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
8.7 491 5662 6.8 309 4514 7.11712 22269Luftfartstilsynet
9.0 193 2134 7.6 125 1650 9.41442 13937Statens helsetilsyn
9.3 435 4690 7.6 395 5216 1.3 188 13881Helse- og omsorgsdepartementet
9.6 142 1477 5.5 81 1486 2.0 155 7737Petroleumstilsynet
9.6 169 1760 6.9 151 2181 1.2 67 5418Landbruks- og matdepartementet
9.7 473 489011.0 594 5398 2.1 432 19704Kulturdepartementet
10.0 2 2017.4 4 2311.2 14 111Kompetansesenter for distriktsutvikling
10.1 49 485 6.1 30 49213.2 486 3187Konkurransetilsynet
10.2 133 130011.5 201 1745 5.3 168 3012Språkrådet
10.41471 14109 9.81165 11893 3.41976 55929Helsedirektoratet
10.5 267 2535 7.3 203 2787 4.1 344 8104Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
10.6 100 941 9.8 95 973 5.7 358 5875Utlendingsnemnda
10.7 58 541 9.4 51 542 1.6 22 1370Statens arbeidsmiljøinstitutt
11.0 144 1314 6.9 102 1478 9.5 466 4435Statens jernbanetilsyn
11.4 487 4281 7.0 189 2700 1.1 253 22570Samferdselsdepartementet
12.5 622 495710.1 497 4902 7.91407 16479Politidirektoratet
12.7 73 57321.1 107 50714.8 327 1877Nasjonalbiblioteket
12.7 738 5829 8.7 519 5949 2.6 414 15481Finansdepartementet
13.0 176 1352 6.7 81 1204 1.6 120 7347Oljedirektoratet
13.9 856 614510.6 679 6383 5.71112 18326Kunnskapsdepartementet
14.1 715 507310.3 609 593339.515199 23238Kystverket
14.3 240 1676 2.2 33 1478 1.9 68 3459Datatilsynet
14.3 319 222313.0 301 2309 1.1 65 5903Olje- og energidepartementet
14.5 24 166 0.0 0 017.4 59 281Norsk Romsenter
14.51945 13404 8.71096 12632 5.01962 37143Finanstilsynet
15.1 87 57821.6 94 435 2.8 66 2292Norges geologiske undersøkelse
15.2 156 102812.5 137 1097 2.7 312 11389Direktoratet for forvaltning og IKT
15.9 501 315712.7 379 2996 6.5 550 7966Nasjonalt folkehelseinstitutt
16.1 58 36013.8 48 348 8.2 653 7294Senter for internasjonalisering av utdanning
17.1 692 4040 9.2 285 3085 6.1 484 7439Forsvarsdepartementet
17.8 161 90424.9 255 1023 9.7 616 5752Direktoratet for nødkommunikasjon
17.81278 716218.71359 7269 2.0 458 21904Fylkesmannen i Troms
17.9 68 379 7.6 27 355 1.9 79 3981Norsk Akkreditering
19.3 878 455719.6 930 4737 2.9 378 12737Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
19.61645 839421.01821 8659 6.41621 23898Fylkesmannen i Nordland
21.0 72 343 0.0 0 0 1.0 10 950Direktoratet for e-helse
21.01102 523739.62409 607930.48669 19865Forsvarsbygg
23.0 384 167127.4 544 1986 3.6 251 6633Statens lånekasse for utdanning
23.1 216 93723.5 195 829 2.6 110 4116Direktoratet for økonomistyring
23.7 274 115426.0 379 1456 2.5 206 7995Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
24.1 32 13319.8 24 121 4.4 53 1149Kunst i offentlige rom
26.014552 5606763.667940106802 7.612846155665Arbeidstilsynet
28.1 460 163527.2 401 1475 8.3 481 5348Domstoladministrasjonen
31.2 815 260834.91267 3627 4.1 598 14039Statsbygg
32.1 88 27421.6 50 232 5.3 55 974Fredskorpset
32.9 267 81233.0 232 702 8.1 239 2717Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
33.01665 504629.01520 5249 5.9 968 15372Fylkesmannen i Finnmark
33.3 506 152127.4 421 1538 5.7 406 6687Havforskningsinstituttet
34.024084 7077553.839567 73495 0.5 515109638Landbruksdirektoratet Oslo
37.96306 1663838.46123 15947 1.3 443 34527Fylkesmannen i Hordaland
38.03267 860039.83060 7698 4.3 738 16551Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
40.13359 837035.93135 8744 9.51603 15300Fylkesmannen i Oppland
41.83052 729843.03285 7645 0.8 142 16847Fylkesmannen i Vestfold
42.02260 537739.42115 5365 2.3 296 12662Fylkesmannen i Telemark
42.02677 637342.22826 6700 3.5 425 11560Fylkesmannen i Vest-Agder
42.22302 546042.72283 5350 2.1 217 10030Fylkesmannen i Aust-Agder
42.33249 768842.53359 7911 3.6 602 15959Fylkesmannen i Møre og Romsdal
43.14750 1101329.01435 4944 4.7 925 18789Utlendingsdirektoratet
45.3 511 112934.1 415 121714.9 784 4468Garantiinstituttet for eksportkreditt
48.44663 962750.55064 10024 4.9 869 16950Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
49.14160 848048.74261 8747 1.0 170 16593Fylkesmannen i Buskerud
49.98296 1661726.03844 14785 1.7 696 41263Utenriksdepartementet
51.47375 1435343.05492 12773 6.01457 22780Fylkesmannen i Rogaland
51.54432 861051.44472 8703 3.8 494 12494Fylkesmannen i Hedmark
54.34718 868952.54648 8852 3.9 567 13903Fylkesmannen i Østfold
60.26147 1021699.88133 8153 4.01010 24464Forbrukerrådet
60.945659 75035 3.5 926 26466 5.75706 94908Husbanken
62.315943 2559559.414766 24867 6.62978 42345Fylkesmannen i Oslo og Akershus
76.56354 830987.213391 1536312.31011 7202Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
78.820488725996369.6109962157962 2.93765128230Statens vegvesen Region øst
82.578652 9534078.554063 68912 2.41358 55810Sjøfartsdirektoratet
83.18088 973394.67535 796811.3 953 7468Jernbaneverket
85.122126525997280.9127825157956 2.22345102032Statens vegvesen Region vest
86.622504125995678.4123819157956 3.22699 81896Statens vegvesen Region sør
89.91466 163096.31381 143419.6 267 1093Tilsynsutvalget for dommere
89.92498 278095.44656 4883 1.8 18 996Landinfo
91.223718825994487.1137656157962 2.61480 55993Statens vegvesen Region midt
91.75198 567199.15201 5247 3.3 25 744Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til 31.12.15)
93.424273525993090.7143324157956 3.81949 48772Statens vegvesen Region nord
96.06190 644699.46117 6157 1.9 7 354Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til 31.12.115)
97.223095 2376696.923911 2466642.01746 2409Kriminalomsorgsdirektoratet
97.338602 3967998.260831 61922 3.1 83 2626Statens pensjonskasse
97.425308025976896.0151565157870 9.02294 23257Statens vegvesen Vegdirektoratet
97.884989 8686597.210145210433212.2 983 7089Toll- og avgiftsdirektoratet
98.01542 157399.1 889 897 5.7 4 66Innstillingsrådet for dommere
99.43934 395799.6 944 94852.9 37 33Barne- og likestillingsdepartementet
99.61199296120439499.4990362995873 3.5 624 17298Skattedirektoratet

Til sist er statistikken over hvor stor andel av utgående, inngående, og andre dokumenter som blir journalført mer enn 180 dager etter dokumentets dato, dvs. hvor stor andel som blir journalført ekstremt sent for utgående og interne dokumenter, mens det for innkommende like gjerne kan være at det tok lang tid før de ble mottatt.

2015Instans
UtgåendeInnkommendeAnnet
%# > 180d liggetidTotalt %# > 180d liggetidTotalt %# > 180d liggetidTotalt
0.0 0 1 0.0 0 1 0.0 0 0Valgdirektoratet
0.0 0 17 0.0 0 13 0.0 0 0Innstillingsrådet for dommere
0.0 0 20 0.7 2 258 0.0 0 0Kompetansesenter for distriktsutvikling
0.0 0 50 0.0 0 156 0.0 0 0Norsk Romsenter
0.0 0 14410 0.0 0 20625 0.0 0 1941Fylkesmannen i Nordland
0.0 0 19475 0.0 0 33158 0.0 0 2395Fylkesmannen i Oslo og Akershus
0.0 2 6513 0.0 2 8366 0.0 1 2684Forbrukerrådet
0.0 2 14848 0.0 12 13720 0.1 2 1709Lotteri- og stiftelsestilsynet
0.0 3 3242 0.1 10 6728 0.0 0 0Petroleumstilsynet
0.0 35 39417 1.8 55 3023 4.1 29 699Justervesenet
0.1 1 563 0.1 1 568 0.0 0 2Tilsynsutvalget for dommere
0.1 2 1412 0.1 2 1889 0.0 0 2Medietilsynet
0.1 3 1922 0.2 7 3032 0.0 0 0Konkurransetilsynet
0.1 3 2861 0.2 11 4625 0.0 0 0Sysselmannen på Svalbard
0.1 4 2019 0.3 10 308628.5 2 7Datatilsynet
0.1 10 6724 0.0 5 11621 0.0 0 1180Fylkesmannen i Østfold
0.1 15 7701 0.2 19 7959 3.0 2 66Brønnøysundregistrene
0.1 23 13317 0.1 33 16601 0.0 0 2Direktoratet for byggkvalitet
0.1 207106179 0.3 285 73027 1.0 6 571Arbeidstilsynet
0.2 4 1958 1.9 46 2394 0.0 0 0Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
0.2 6 2924 0.1 10 6854 0.0 0 0Statsministerens kontor
0.2 42 14193 0.1 46 26329 7.4 179 2396Fylkesmannen i Hordaland
0.3 11 3042 0.1 8 6898 0.2 1 378Forbrukerombudet
0.3 12 3792 0.0 5 636412.0 25 208Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
0.3 13 3468 0.9 62 6883 1.4 25 1729Forsvarsdepartementet
0.3 15 4463 0.5 40 7903 1.2 2 156Statens jernbanetilsyn
0.3 19 5470 0.7 104 13525 6.5 68 1038Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
0.3 130 36848 0.3 148 46603 7.1 183 2545Arkivverket
0.3 130 38432 1.6 691 42125 1.5 442 27727Statens vegvesen Region sør
0.4 26 6320 0.1 21 12884 0.0 0 4Fylkesmannen i Vest-Agder
0.4 29 6530 2.4 362 14872 0.0 0 0Finansdepartementet
0.4 35 7248 0.4 58 12097 2.2 30 1321Fylkesmannen i Finnmark
0.4 64 14367 0.4 128 26712 7.0 20 283Luftfartstilsynet
0.5 6 1090 1.7 25 1415 0.0 0 0Norges geologiske undersøkelse
0.5 30 5810 1.0 71 6812 1.7 14 779Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
0.5 38 7595 0.6 93 1508317.4 51 293Fylkesmannen i Møre og Romsdal
0.5 321 63780 0.2 135 51738 2.0 22 1052Landbruksdirektoratet Oslo
0.6 21 3049 0.8 71 8356 0.0 0 0Oljedirektoratet
0.6 58 8800 0.6 123 20412 1.9 163 8341Nærings- og fiskeridepartementet
0.7 56 7339 1.1 90 812525.8 458 1774Norsk Filminstitutt
0.7 191 26033 0.7 307 42834 2.1 215 10181Fiskeridirektoratet
0.7 357 44844 0.5 301 52202 1.9 590 29606Statens vegvesen Region vest
0.8 2 239 0.0 0 246 0.0 0 0Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til 31.12.115)
0.8 119 14631 0.3 39 1246512.9 217 1681Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
0.9 36 3886 2.0 94 4505 0.0 0 0Statens strålevern
0.9 41 4128 1.5 141 9101 7.6 4 52Olje- og energidepartementet
0.9 76 7829 0.6 95 14804 4.2 35 831Fylkesmannen i Vestfold
0.9 385 41153 0.5 330 62989 0.9 404 42661Norsk kulturråd
1.0 37 3538 0.2 19 6906 0.0 0 4Landbruks- og matdepartementet
1.1 753 64926 0.6 433 67975 2.3 747 32005Statens vegvesen Region øst
1.2 33 2558 2.0 97 4643 0.0 0 46Domstoladministrasjonen
1.2 49 3849 0.4 20 4078 6.3 31 485Statens lånekasse for utdanning
1.2 91 7120 0.6 83 13700 0.0 0 0Samferdselsdepartementet
1.2 179 14775 0.5 167 28844 0.0 0 0Finanstilsynet
1.3 86 6175 0.3 39 11738 1.8 82 4362Arbeids- og sosialdepartementet
1.3 101 7741 0.8 115 14226 0.0 0 0Politidirektoratet
1.3 229 16626 0.8 264 31782 3.9 283 7203Justis- og beredskapsdepartementet
1.4 13 873 1.5 23 1467 0.0 0 0Kunst i offentlige rom
1.4 28 2000 1.0 26 2446 7.8 16 205Språkrådet
1.4 146 10001 0.6 132 19008 2.9 31 1038Fylkesmannen i Rogaland
1.4 176 12255 0.3 64 18762 9.1 95 1033Fylkesmannen i Troms
1.5 137 8801 2.2 190 857810.7 169 1569Statistisk sentralbyrå
1.5 298 19717 2.5 833 3231311.0 637 5748Norges vassdrags- og energidirektorat
1.5 376 24323 0.4 119 24404 3.5 606 16915Statens vegvesen Region nord
1.5 424 26628 0.9 268 29189 3.5 623 17623Statens vegvesen Region midt
1.7 79 4582 8.5 431 5070 6.6 142 2139Toll- og avgiftsdirektoratet
1.7 469 26133 3.0 923 3019520.51891 9185Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1.8 23 1272 2.9 64 2155 0.0 0 0Nasjonalbiblioteket
1.9 150 7763 1.3 202 14603 4.8 50 1022Fylkesmannen i Buskerud
2.0 25 1217 1.3 21 1556 3.1 13 410Landbruksdirektoratet Alta
2.0 136 6656 1.7 97 5480 9.3 261 2797Direktoratet for forvaltning og IKT
2.0 263 12584 0.8 113 13273 3.7 484 12850Statens vegvesen Vegdirektoratet
2.1 184 8700 0.3 68 17957 1.5 117 7668Kommunal- og moderniseringsdepartementet
2.3 65 2777 1.6 71 4405 6.9 58 831Utlendingsnemnda
2.3 118 4986 0.2 30 10584 1.1 11 920Fylkesmannen i Hedmark
2.4 26 1068 1.2 21 1640 1.7 4 223Statens innkrevingssentral
2.5 101 3979 6.7 354 5219 8.6 251 2903Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
2.5 119 4698 3.0 134 443426.6 123 461Norsk Akkreditering
2.6 45 1705 0.6 15 2438 0.4 7 1533Kriminalomsorgsdirektoratet
2.6 140 5260 1.4 165 1149914.7 212 1435Klima- og miljødepartementet
2.6 172 6552 0.6 88 13413 4.0 168 4138Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
2.7 63 2292 9.3 259 2761 0.0 0 0Direktoratet for økonomistyring
2.9 22 741 1.4 13 869 0.0 0 0Statens arbeidsmiljøinstitutt
2.91766 59502 3.72457 66026 3.5 729 20466Husbanken
3.0 198 6525 0.3 36 10925 9.1 48 525Fylkesmannen i Telemark
3.2 92 2824 1.6 126 7663 8.3 114 1367Garantiinstituttet for eksportkreditt
3.2 113 3508 1.2 98 7916 0.0 0 0Havforskningsinstituttet
3.2 178 5477 0.5 48 926413.3 79 593Fylkesmannen i Aust-Agder
3.2 211 6542 2.3 178 7678 0.0 0 0Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
3.2 499 15144 2.2 562 24560 2.4 767 31705Utenriksdepartementet
3.3 266 7831 0.3 44 1171712.5 128 1019Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
3.3 275 8151 2.7 323 1162916.61052 6317Skattedirektoratet
3.4 887 25797 1.6 569 34780 0.0 0 0Miljødirektoratet
3.41378 39669 1.6 847 49862 2.9 267 9095Norges forskningsråd
3.6 277 7638 0.3 26 847311.8 888 7470Statens helsetilsyn
3.6 291 8056 1.1 110 967713.7 394 2873Utlendingsdirektoratet
3.7 305 8158 2.9 366 1230012.8 475 3692Direktoratet for utviklingssamarbeid
3.7 730 19384 1.1 242 20898 5.5 52 929Kystverket
4.2 271 6327 1.3 174 12490 0.0 0 0Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
4.3 19 432 0.0 0 386 7.8 4 51Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til 31.12.15)
4.4 458 10325 3.4 623 1814114.31003 7001Forsvarsbygg
4.6 22 47611.4 198 172215.4 94 609Jernbaneverket
4.6 774 16824 8.41329 1572315.6 756 4838Statens kartverk
5.1 85 1635 1.4 27 1892 0.0 0 1Statens pensjonskasse
5.1 339 6602 5.1 381 7396 0.0 0 0Nasjonalt folkehelseinstitutt
5.2 377 7225 0.7 112 15036 9.8 67 680Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
5.7 376 6526 0.3 59 15602 0.0 0 0Helse- og omsorgsdepartementet
6.11645 26666 0.7 220 3101715.3 665 4340Utdanningsdirektoratet
6.2 470 7517 0.2 51 19868 0.0 0 0Kulturdepartementet
6.7 48 706 7.6 74 968 0.0 0 0Fredskorpset
6.8 19 279 4.6 20 429 4.7 5 106Statens institutt for rusmiddelforskning
6.92173 31077 3.11342 4302532.93691 11191Helsedirektoratet
7.41053 14189 6.0 764 1263832.51119 3434Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
8.1 322 3961 7.3 271 3675 8.7 141 1620Direktoratet for nødkommunikasjon
8.6 51 590 6.8 12 17423.7 86 362Landinfo
10.81034 9557 1.4 238 16191 9.5 2 21Kunnskapsdepartementet
13.0 764 5873 5.5 417 745142.8 6 14Senter for internasjonalisering av utdanning
14.64088 27956 0.3 171 43364 6.9 402 5825Sjøfartsdirektoratet
20.24464 22016 6.63076 46377 2.3 366 15402Statens legemiddelverk
24.35085 20862 9.51486 1554538.74368 11263Statsbygg
28.01859 6637 3.2 488 1521921.6 230 1062Fylkesmannen i Oppland
32.5 41 12641.7 172 41260.0 78 130Direktoratet for e-helse

Jeg lurer virkelig på hvordan så mange i det offentlige klarer å ikke journalføre utgående dokumenter med en gang de gjøres ferdig. Er det manglende opplæring, vanskelige systemer, vond vilje eller noe helt annet som er årsaken? Det hadde vært interessant å finne ut om det var noen fellestrekk for dokumenter som ikke blir journalført før det er gått et halvt år.

Oppdatering 2016-04-07: En nærmere undersøkelse av OEP-oppføringene til Utenriksdepartementet viste at det var en teknisk feil i måten jeg laget statistikken, der alle oppføringer med '-' i unntaksgrunnlagsfeltet ble talt opp som unntatt offentlighet. Det var UD ikke alene om. Det viste seg å gjelde Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (4), Helse- og omsorgsdepartementet (3525), Landbruks- og matdepartementet (1753), Nærings- og fiskeridepartementet (11780), Nærings- og handelsdepartementet (7), Nærings- og handelsdepartementet (frem til 31.12.13) (10417) og Utenriksdepartementet (78798) også. Antall påvirkede oppføringer står i parentes. Jeg har fikset problemet og oppdatert tabellen for hemmelighold over. Oppføringene for Nærings- og handelsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet fikk ny plassering i lista.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen
11th November 2015

Jeg blogget for noen dager siden hva jeg har klart å finne ut så langt om en redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet (sak 2012/914 - kopi av noen av dokumenter på Mimes brønn). Deretter gikk det slag i slag. Se den overnevnte bloggposten for detaljer.

Da det virket rart at Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen. Foreningen NUUG sa seg villig til å dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:

Klage til Sivilombudsmannen

Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.

Om NUUG og offentlighet

Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har 306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.

Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens innsynsrett etter Grunnlovens §100 og formålet til offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen, tilgjengelig og vennlig forvaltning.

Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter opplysninger om dokumenter i en sak som berører 'Interent Governance'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.

NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.

Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på 'Internett Governance' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på feltet.

Sakens bakgrunn

I 2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert 22.5.2012 med tittelen 'Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående forhandlinger.

Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av 10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av 21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.

UD avslo innsyn 'med henvisning til offentleglova § 20 1. ledd litra b'. Som bevis for det tilbys:

Link 1: https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p

SD avslo innsyn 'med begrunnelse i offentleglova § 20, bokstav c'. Som bevis for det tilbys:

Link 2: https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914

Begge departementene vurderte merinnsyn.

Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den 28.8.2015 avslaget med begrunnelse at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner i de internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der Norge deltar.'

UD har ikke besvart klagen. Det ble purret 7.10.2015.

Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.

Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin postjournal. Manglende journalføring forklarte UD 31.6.2015 med at 'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved delegasjonen'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag for ikke å journalføre dokumentet.

Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis, ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater som deltok og navn på delegatene.

Rettslige anførsler

Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §20 som gjelder 'omsyn til Norges utanrikspolitiske interesser'. UD viser til bokstav b om rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner, forhandlingsstrategier eller liknende.

Offentlighetslovens §1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:

'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.'

Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §1 skal tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil, jf. Innst.O.nr.41 (2005-2006), punkt 2.2:

'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.'

Unntaket i både bokstav b og c i §20 gjelder opplysninger, ikke for hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i forarbeider og i Justis- og politidepartementets 'Rettleiar til offentleglova' (G-2009-419). Av veilederen framgår at unntak for opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er 'presisert og snevra inn i den nye lova' sammenlignet med offentlighetsloven av 1970 (s.126).

Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i Innst.O.nr.41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta utanrikspolitiske interesser mv.:

'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er grunnlaget for tiltaket.

Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser skal nyttes med varsomhet.'

UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker imidlertid:

'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er omfatta av ein slik praksis.' (s.132-133)

At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik i veilederen:

'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.' (s.128)

Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis innsyn.

Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:

'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.' (s.133)

De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD viser imidlertid til at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner' og til at forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår 'i ulike internasjonale fora der Norge deltar'. Mot dette anføres at Norges posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.

Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i vurderingen opp mot bokstav b og c i §20. Uten å praktisere meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som vedgår 'Internet Governance' og sikkerhet.

Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette ikke er tilfellet?

Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av 28.8.2105, at i 'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene' i §20.

Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i §20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis 'innsyn vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak etter § 20 fyrste ledd bokstav c' (s. 134). Det er ikke holdepunkter for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at verken UD eller SD har påberopt seg at 'det vil vere urimeleg arbeidskrevjande [...] å skilje' ut deler av dokumentet.

Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert meroffentlighet slik §11 forutsetter.

Klagesaken fikk saksnummer 2015/2866 hos Sivilombudsmannen, og foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:

FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»

Ombudsmannen har mottatt ditt brev 17. september 2015 med vedlegg på vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her 14. oktober 2015.

Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet». Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet 23. juli 2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter klage ble opprettholdt 28. august 2015. Klagen gjelder også manglende journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.

Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn til videre behandling.

Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han purret departementet 7. oktober 2015. Det er herfra tatt kontakt med Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få dager.

Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken. Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det også sendes en ny klage hit om dette.

Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.

Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets avslag på innsyn innen 2 - 4 uker.

Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak 2015/3192), og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen 2015-10-29. Venter spent på hva de kommer frem til der.

Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med Riksarkivet, så der sendte jeg inn et spørsmål om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes brønn, og har fått beskjed om at denne har fått saksnummer 2015/29039. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.

Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om til Sivilombudsmannen like etter:

Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av 22.10.2015.

Utenriksdepartementet opprettholdt den 22.10.2015 sitt avslag, se siste postering i linken:

<https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p>

Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den samme posteringen.

Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt behandling.

Dette brevet ble tilordnet ny sak 2015/3077 hos Sivilombudsmannen, som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet. Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.

Jeg venter spent på fortsettelsen.

Oppdatering 2015-11-17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått saksnummer 2015/9816 hos Utenriksdepartementet.

Tags: norsk, offentlig innsyn, opphavsrett, personvern.
Is Pentagon deciding the Norwegian negotiating position on Internet governance?
3rd November 2015

In Norway, all government offices are required by law to keep a list of every document or letter arriving and leaving their offices. Internal notes should also be documented. The document list (called a mail journal - "postjournal" in Norwegian) is public information and thanks to the Norwegian Freedom of Information Act (Offentleglova) the mail journal is available for everyone. Most offices even publish the mail journal on their web pages, as PDFs or tables in web pages. The state-level offices even have a shared web based search service (called Offentlig Elektronisk Postjournal - OEP) to make it possible to search the entries in the list. Not all journal entries show up on OEP, and the search service is hard to use, but OEP does make it easier to find at least some interesting journal entries .

In 2012 I came across a document in the mail journal for the Norwegian Ministry of Transport and Communications on OEP that piqued my interest. The title of the document was "Internet Governance and how it affects national security" (Norwegian: "Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet"). The document date was 2012-05-22, and it was said to be sent from the "Permanent Mission of Norway to the United Nations". I asked for a copy, but my request was rejected with a reference to a legal clause said to authorize them to reject it (offentleglova § 20, letter c) and an explanation that the document was exempt because of foreign policy interests as it contained information related to the Norwegian negotiating position, negotiating strategies or similar. I was told the information in the document related to the ongoing negotiation in the International Telecommunications Union (ITU). The explanation made sense to me in early January 2013, as a ITU conference in Dubay discussing Internet Governance (World Conference on International Telecommunications - WCIT-12) had just ended, reportedly in chaos when USA walked out of the negotiations and 25 countries including Norway refused to sign the new treaty. It seemed reasonable to believe talks were still going on a few weeks later. Norway was represented at the ITU meeting by two authorities, the Norwegian Communications Authority and the Ministry of Transport and Communications. This might be the reason the letter was sent to the ministry. As I was unable to find the document in the mail journal of any Norwegian UN mission, I asked the ministry who had sent the document to the ministry, and was told that it was the Deputy Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in Geneva.

Three years later, I was still curious about the content of that document, and again asked for a copy, believing the negotiation was over now. This time I asked both the Ministry of Transport and Communications as the receiver and asked the Permanent Mission of Norway in Geneva as the sender for a copy, to see if they both agreed that it should be withheld from the public. The ministry upheld its rejection quoting the same law reference as before, while the permanent mission rejected it quoting a different clause (offentleglova § 20 letter b), claiming that they were required to keep the content of the document from the public because it contained information given to Norway with the expressed or implied expectation that the information should not be made public. I asked the permanent mission for an explanation, and was told that the document contained an account from a meeting held in the Pentagon for a limited group of NATO nations where the organiser of the meeting did not intend the content of the meeting to be publicly known. They explained that giving me a copy might cause Norway to not get access to similar information in the future and thus hurt the future foreign interests of Norway. They also explained that the Permanent Mission of Norway in Geneva was not the author of the document, they only got a copy of it, and because of this had not listed it in their mail journal.

Armed with this knowledge I asked the Ministry to reconsider and asked who was the author of the document, now realising that it was not same as the "sender" according to Ministry of Transport and Communications. The ministry upheld its rejection but told me the name of the author of the document. According to a government report the author was with the Permanent Mission of Norway in New York a bit more than a year later (2014-09-22), so I guessed that might be the office responsible for writing and sending the report initially and asked them for a copy but I was obviously wrong as I was told that the document was unknown to them and that the author did not work there when the document was written. Next, I asked the Permanent Mission of Norway in Geneva and the Foreign Ministry to reconsider and at least tell me who sent the document to Deputy Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in Geneva. The Foreign Ministry also upheld its rejection, but told me that the person sending the document to Permanent Mission of Norway in Geneva was the defence attaché with the Norwegian Embassy in Washington. I do not know if this is the same person as the author of the document.

If I understand the situation correctly, someone capable of inviting selected NATO nations to a meeting in Pentagon organised a meeting where someone representing the Norwegian defence attaché in Washington attended, and the account from this meeting is interpreted by the Ministry of Transport and Communications to expose Norways negotiating position, negotiating strategies and similar regarding the ITU negotiations on Internet Governance. It is truly amazing what can be derived from mere meta-data.

I wonder which NATO countries besides Norway attended this meeting? And what exactly was said and done at the meeting? Anyone know?

Tags: english, offentlig innsyn, opphavsrett, personvern.
Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
7th October 2015

Jeg lot meg fascinere av en artikkel i Aftenposten der det fortelles at «over 600 telefoner som benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av programvaren Airwatch, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA) til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og andre ulovlige metoder.

Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner, inkludert posisjon og innhold, takket være FISAAA-loven og "National Security Letters" og det enkle faktum at selskapet AirWatch er kontrollert av et selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer landegrensene.

Jeg har bedt om mer informasjon fra Stortinget om bruken av AirWatch via Mimes brønn så får vi se hva de har å fortelle om saken. Fant ingenting om 'airwatch' i postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om innsyn i konkrete dokumenter.

Oppdatering 2015-10-07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av Mobile Device Management på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at det brukes en standard app som kan hentes fra "app-butikkene" for å få tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp. I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av Enterprice Integration hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon, og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om hvordan ting konkret fungerer der.

Tags: norsk, offentlig innsyn, personvern, sikkerhet, stortinget, surveillance.
Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
9th July 2015

I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys WhatDoTheyKnow. Tjenesten heter Mimes brønn, og ble annonsert av NUUG via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer. Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem, og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før ferietiden slo inn for fullt.

Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren, før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende inn via Mimes brønn.

Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til, anbefaler jeg deg å se TED-foredraget til Heather Brook om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende historie.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
28th June 2015

I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land offentlig tilgjengelig. En slik database heter OpenCorporates, der informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap, konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge, da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.

Men jeg er jo involvert i Frikanalen, som har TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:

Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på <URL:http://data.norge.no/> og <URL:http://hotell.difi.no/> uten å finne noe der, og fant heller ikke noe under <URL:http://www.medietilsynet.no/>.

Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som er omtalt under <URL:http://www.medietilsynet.no/mediebildet/>.

Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til organisasjonene. Tanken er å importere det i <URL:https://opencorporates.com/> for analyse, så det bør ikke ha bruksbegresninger som gjør dette umulig.

To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var informativt og imøtekommende.

Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.

Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets nettsted, her: http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/ . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.

Vedlagt følger:

  • Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [PDF (original)]
  • Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [DOCX (original), PDF]
  • Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [XPS (original), PDF]
  • Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [XPS (original), PDF]
    • Kabelsendt fjernsyn
    • Satellittsendt fjernsyn
    • Nett-tv
    • Kabelsendt radio
    • Satellittsendt radio
    • Nett-radio

Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye oppdateringer i august.

Med hilsen

Hanne Nistad Sekkelsten
Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
Medietilsynet | Norwegian Media Authority
A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad
T: [telefonnummer fjernet]
E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no

Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning som sier epostvedlegg skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se innholdet.

Tags: norsk, offentlig innsyn.
Graphing the Norwegian company ownership structure
15th June 2015

It is a bit work to figure out the ownership structure of companies in Norway. The information is publicly available, but one need to recursively look up ownership for all owners to figure out the complete ownership graph of a given set of companies. To save me the work in the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source is web scraping from Proff, because I failed to find a useful source directly from the official keepers of the ownership data, Brønnøysundsregistrene.

To get an ownership graph for a set of companies, fetch the code from git and run it using the organisation number. I'm using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its ownership structure is very simple:

% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot

real    0m2.841s
user    0m0.184s
sys     0m0.036s
%

The script accept several organisation numbers on the command line, allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The resulting dot file for the example above look like this. The edges are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the organisation number as their name and the name as the label:

digraph ownership {
rankdir = LR;
"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
"910119877" [label="Aller Media AS"]
}

To view the ownership graph, run "dotty dagbladet.dot" or convert it to a PNG using "dot -T png dagbladet.dot > dagbladet.png". The result can be seen below:

Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect data in the official ownership register, as that name is not registered in the official company register for Norway. The ownership register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking of the ownership links.

Let me know if you improve the script or find better data sources. The code is licensed according to GPL 2 or newer.

Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that "Aller Holding A/S" is a Danish company, which explain why it did not have a Norwegian organisation number. I've also been told that there is a web services API available from Brønnøysundsregistrene, for those willing to accept the terms or pay the price.

Tags: english, offentlig innsyn.
I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!
7th April 2015

I am happy to let you all know that I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!

It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to where I work, and I finally got around to submitting a talk proposal for it (dead link for most people until the talk is accepted). As part of my involvement with the Norwegian Unix User Group member association I have been slightly involved in the planning of this conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking Hackathon with our friends over at mySociety and Holder de ord. This part is named the 'My Society' track in the program. There is still space for more talks and participants. I hope to see you there.

Check out the talks submitted and accepted so far.

Tags: english, fiksgatami, nuug, offentlig innsyn.
Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
29th January 2015

En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler, er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til NOARK-standarden for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14. Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i journalen:

Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens nummerene 1, 3 og 4 mangler. En ser også at i sak 2014/5 mangler dokument 2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp i Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%). For dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg mangler komplett postjournal. For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3 dokumenter mangler (33%).

Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene. Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP. Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.

Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.

SaksnummerDokumentnummerInstans
201420132014
%Upubl. saksnr.Totalt %Upubl. saksnrTotalt %Upubl. dok.nr.Totalt
0.6 8 1282 0.2 2 861 0.0 0 6105Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
0.9 91 9863 2.7 313 11703 0.0 0 24029Direktoratet for byggkvalitet
1.0 161 15663 3.3 558 17045 0.0 0 41954Justervesenet
1.1 325 28515 1.2 357 29621 0.0 0 66871Arkivverket
1.8 28 1568 1.0 17 1722 0.0 0 9259Statistisk sentralbyrå
1.8 92 506675.43144 4169 0.0 0 17056Arbeids- og sosialdepartementet
2.2 32 1470 2.4 36 1471 0.0 0 9757Norsk Filminstitutt
2.3 34 1478 2.9 41 1425 0.0 0 4522Datatilsynet
2.7 49 1795 2.8 34 1199 0.0 0 5824Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
3.1 134 4326 2.8 144 5119 0.0 0 12223Brønnøysundregistrene
3.1 201 6571 6.1 603 9870 0.0 0 22390Statens kartverk
3.2 228 7092 2.0 143 7032 0.1 14 24491Lotteri- og stiftelsestilsynet
3.6 32 891 4.9 37 753 0.0 0 3055Statens innkrevingssentral
3.81016 26466 2.5 716 28727 0.0 0 86951Husbanken
3.9 52 132614.4 180 1247 0.0 0 4922Sysselmannen på Svalbard
4.0 248 6250 4.6 332 7159 0.0 0 22063Post- og teletilsynet
4.1 102 2488 2.7 62 2291 0.0 0 9707Forbrukerombudet
4.8 51 106012.6 132 1046 0.0 0 3616Statens strålevern
5.2 924 17781 6.31184 18665 0.0 0 59772Fiskeridirektoratet
5.5 254 4638 6.1 315 5168 0.0 0 15470Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
6.0 80 1336 3.7 48 1314 0.0 0 2691Medietilsynet
6.1 91 1486 5.0 83 1651 0.2 17 7473Petroleumstilsynet
6.2 248 399773.73459 4693 0.0 0 10963Klima- og miljødepartementet
7.0 190 270010.2 207 2033 0.0 1 14299Samferdselsdepartementet
7.1 35 492 4.5 41 909 0.0 0 2960Konkurransetilsynet
7.1 482 6800 6.4 532 8259 0.0 0 28684Justis- og beredskapsdepartementet
7.2 87 1204 4.2 50 1199 0.0 3 7428Oljedirektoratet
7.2 106 1478 6.3 129 2045 0.0 2 4987Statens jernbanetilsyn
7.2 131 1813 8.5 124 1452 0.0 2 8758Statsministerens kontor
7.3 816 11218 6.1 655 10665 0.0 0 47160Norges forskningsråd
7.81150 14712 6.7 746 11202 0.0 0 33794Miljødirektoratet
7.9 411 5216 8.3 446 5365 0.0 0 16441Helse- og omsorgsdepartementet
8.3 376 4514 8.2 457 5548 0.0 3 20840Luftfartstilsynet
8.5 185 2181 9.8 175 1780 0.0 0 7669Landbruks- og matdepartementet
8.6 10 116 0.8 1 127 0.0 0 318Statens institutt for rusmiddelforskning
9.0 597 6648 9.7 705 7236 0.0 3 35663Utdanningsdirektoratet
9.01139 12632 8.21100 13344 0.0 2 36987Finanstilsynet
9.1 540 594913.4 769 5743 0.0 0 13908Finansdepartementet
9.2 256 2787 6.5 203 3147 0.0 0 9487Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
9.31596 17209 2.5 463 18438 0.0 0 53119Statens legemiddelverk
9.7 299 308510.7 329 3072 0.1 6 7579Forsvarsdepartementet
10.1 167 1650 4.5 65 1445 0.0 0 11157Statens helsetilsyn
10.9 59 542 7.7 44 569 0.0 0 1283Statens arbeidsmiljøinstitutt
11.3 46 40796.12591 2695 0.0 0 1489Landbruksdirektoratet Alta
11.4 675 593313.6 613 4492 0.0 0 24598Kystverket
11.6 739 638312.2 748 6121 0.0 1 18605Kunnskapsdepartementet
11.9 641 5398 9.3 432 4655 0.0 0 14438Kulturdepartementet
11.9 934 7835 0.0 0 0 0.0 0 33448Kommunal- og moderniseringsdepartementet
12.1 588 486012.2 522 4294 0.0 0 14173Politidirektoratet
12.11444 1189346.05212 11331 0.0 0 51438Helsedirektoratet
12.6 220 174517.5 112 640 0.1 3 4184Språkrådet
12.7 211 1664 9.7 226 2318 0.0 0 9151Direktoratet for utviklingssamarbeid
13.9 321 230915.1 329 2185 0.0 0 6307Olje- og energidepartementet
14.3 429 299612.5 303 2432 0.0 0 7560Nasjonalt folkehelseinstitutt
14.41408 9785 0.0 0 0 0.0 0 38923Nærings- og fiskeridepartementet
14.7 143 973 7.7 83 1084 0.0 0 4130Utlendingsnemnda
15.8 173 109738.8 621 1602 0.0 0 7557Direktoratet for forvaltning og IKT
16.71345 8069 8.6 703 8219 0.0 0 20834Norges vassdrags- og energidirektorat
17.5 61 34817.2 67 389 0.0 0 7732Senter for internasjonalisering av utdanning
18.93737 19734 4.4 606 13752 0.0 0 49938Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
19.11392 726919.11263 6601 0.0 0 19869Fylkesmannen i Troms
20.4 768 375815.7 471 3008 0.1 9 11280Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
21.0 995 473717.8 978 5508 0.0 0 11260Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
21.6 16 7497.32626 2698 0.0 0 155Statens reindriftsforvaltning
22.1 96 43517.6 81 459 0.2 3 1943Norges geologiske undersøkelse
22.3 27 12110.6 15 141 0.1 1 779Kunst i offentlige rom
22.41939 865921.81992 9120 0.0 1 17738Fylkesmannen i Nordland
22.5 52 23114.7 32 217 0.0 0 896Fredskorpset
22.52017 895795.540498 42425 0.0 0 14223Statens landbruksforvaltning
22.9 116 50715.2 81 532 0.0 0 2069Nasjonalbiblioteket
25.5 211 82920.8 205 987 0.0 0 3867Direktoratet for økonomistyring
26.1 6 23 9.7 3 31 0.0 0 106Kompetansesenter for distriktsutvikling
26.6 187 70228.5 248 871 0.0 1 3154Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
27.1 90 33213.2 41 311 0.0 0 2400Norsk Akkreditering
28.3 562 198620.0 518 2586 0.0 0 6267Statens lånekasse for utdanning
28.8 443 153841.0 688 1679 0.0 0 5556Havforskningsinstituttet
29.81473 494424.81047 4230 0.0 0 9850Utlendingsdirektoratet
29.81563 524931.01421 4588 0.0 0 15660Fylkesmannen i Finnmark
30.8 314 102158.4 941 1610 0.3 13 3979Direktoratet for nødkommunikasjon
31.4 463 147537.0 280 757 0.1 7 4797Domstoladministrasjonen
31.84708 1478525.22236 8879 0.0 2 39313Utenriksdepartementet
36.1 526 145676.61364 1781 0.0 0 4472Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
36.7 447 121763.81503 2355 1.8 92 5121Garantiinstituttet for eksportkreditt
38.23341 874434.73096 8927 0.0 3 15180Fylkesmannen i Oppland
39.36267 1594737.76262 16606 0.1 15 29707Fylkesmannen i Hordaland
39.62122 536541.32242 5428 0.0 0 12680Fylkesmannen i Telemark
40.83137 769837.03059 8272 0.0 5 13848Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
42.11528 362719.2 529 2750 0.0 1 13524Statsbygg
42.42844 670042.42913 6863 0.0 0 12090Fylkesmannen i Vest-Agder
42.9 6 1488.92398 2698 0.0 0 23Reindriftsforvaltningen
43.33310 764542.63369 7908 0.0 0 15739Fylkesmannen i Vestfold
43.43433 790540.83508 8594 0.0 0 12921Fylkesmannen i Møre og Romsdal
43.45540 1277340.15429 13534 0.0 0 22389Fylkesmannen i Rogaland
43.62334 535039.52314 5861 0.0 0 9997Fylkesmannen i Aust-Agder
43.72656 607923.1 890 3853 0.1 21 18064Forsvarsbygg
48.94276 874748.04189 8734 0.0 0 16281Fylkesmannen i Buskerud
50.95106 1002445.74584 10022 0.0 0 15340Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
51.44477 870345.84240 9253 0.0 5 12067Fylkesmannen i Hedmark
51.5 210 40836.8 656 1785 0.0 0 658Departementenes servicesenter
52.74663 885246.64110 8824 0.0 0 13869Fylkesmannen i Østfold
59.714852 2486756.614366 25404 0.0 0 38706Fylkesmannen i Oslo og Akershus
61.144900 7349595.140365 42462 0.0 11 63747Landbruksdirektoratet Oslo
63.86812110680218.57592 41093 0.0 0144950Arbeidstilsynet
69.811022515796270.8105811149449 0.0 14106772Statens vegvesen Region øst
72.216772 2321595.216409 17238 0.0 0 16705Norsk kulturråd
78.612413115795677.6115949149462 0.0 0 77689Statens vegvesen Region sør
80.755587 6889671.936121 50269 0.0 0 42152Sjøfartsdirektoratet
81.012800615795680.1119743149456 0.0 8 74195Statens vegvesen Region vest
87.213779815796287.6130971149449 0.0 9 50814Statens vegvesen Region midt
88.012239 1390286.119158 22244 0.0 0 5492Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
90.814345315795690.6135441149453 0.0 0 39961Statens vegvesen Region nord
93.85865 625099.37093 7140 0.0 0 984Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
95.34655 488394.33819 4049 0.1 1 967Landinfo
96.215193515787096.0143497149452 0.0 0 19555Statens vegvesen Vegdirektoratet
97.510079910337396.9119802123636 0.0 0 7605Toll- og avgiftsdirektoratet
97.724104 2466698.223640 24062 0.2 5 2108Kriminalomsorgsdirektoratet
98.360845 6192298.358575 59605 0.0 0 2837Statens pensjonskasse
99.599066199587399.4953094958529 0.0 0 18246Skattedirektoratet

Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om andelen upubliserte nummer er ganske lik.

Tags: noark5, norsk, nuug, offentlig innsyn.
Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for 2013 og 2014.
21st January 2015

Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer til Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014. De minst hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning, begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013. Andre begynte i 2013 og har mangelfull statistikk bare for 2013. Instanser som kun rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.

20142013Instans
ProsentAntall u.off.Totalt ProsentAntall u.off.Totalt
0,2 8 3589 0,9 36 3886Medietilsynet
0,9 60 6146 4,6 386 8274Utlendingsnemnda
1,6 277 17289 0,0 0 0Statens landbruksforvaltning
2,5 42 1648 0,5 11 1844Fredskorpset
2,5 689 26854 3,91181 30043Direktoratet for utviklingssamarbeid
2,61817 67600 0,0 0 0Landbruksdirektoratet Oslo
2,7 719 26367 2,0 556 27226Direktoratet for byggkvalitet
2,81472 51147 2,71599 58846Norges vassdrags- og energidirektorat
3,7 402 10778 4,8 455 9324Forbrukerombudet
3,7 762 20151 4,1 745 18004Norsk Filminstitutt
4,4 465 10493 4,4 477 10831Petroleumstilsynet
4,8 385 7971 9,7 586 6018Sysselmannen på Svalbard
4,9 387 7809 3,1 200 6276Statens strålevern
6,4 795 12300 6,3 204 3238Direktoratet for forvaltning og IKT
6,51349 20712 3,7 883 23398Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
6,91241 17972 6,71346 20067Brønnøysundregistrene
7,4 306 408213,9 255 1829Språkrådet
7,52775 36626 5,62243 39431Forsvarsbygg
7,95983 75543 9,57414 77455Fiskeridirektoratet
8,01368617098010,015106150603Arbeidstilsynet
8,43666 43323 8,23566 43303Justervesenet
8,86531 74182 7,65635 73902Statens vegvesen Region midt
9,82392 24380 7,62231 29174Lotteri- og stiftelsestilsynet
10,57873 7439810,88313 76452Arkivverket
10,82336 21506 9,61829 18877Kulturdepartementet
11,0 22 20017,8 68 382Kompetansesenter for distriktsutvikling
11,25174 45965 6,22824 45527Statsbygg
11,54356 3779010,73700 34504Statens vegvesen Vegdirektoratet
11,71243110537410,511273107145Statens vegvesen Region vest
11,81077 909720,21661 8196Havforskningsinstituttet
12,56395 50976 9,92095 20957Miljødirektoratet
12,61922415148112,618766148032Statens vegvesen Region øst
12,71490 1171710,51223 11616Landbruks- og matdepartementet
12,77831 6140412,67609 60384Statens vegvesen Region nord
13,02183 1673516,73038 18163Fylkesmannen i Hedmark
13,02941 2255411,81929 16312Samferdselsdepartementet
13,3 288 216416,2 485 2989Kunst i offentlige rom
14,01552311035312,113170107995Statens vegvesen Region sør
14,63661 2500614,13233 22814Kunnskapsdepartementet
15,05820 3870120,88640 41441Luftfartstilsynet
16,1 184 114010,5 95 903Landinfo
17,111103 6482914,28005 56273Sjøfartsdirektoratet
17,56420 3658519,67645 38859Statens kartverk
18,01850 1022312,4 980 7861Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
18,32083 1136721,32515 11796Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
18,43211 1744423,24056 17444Fylkesmannen i Telemark
19,11475 770326,11566 5997Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
20,24845 2394123,05049 21949Fylkesmannen i Oppland
20,3 66 32432,81411 4291Reindriftsforvaltningen
20,82887 1385119,32657 13748Olje- og energidepartementet
20,9 128 610 0,0 0 0Statens reindriftsforvaltning
20,911601 5538820,310739 52741Utdanningsdirektoratet
21,12721 1284825,83424 13251Statens jernbanetilsyn
21,2 563 265328,8 913 3164Norges geologiske undersøkelse
21,46142 2862519,15079 26526Post- og teletilsynet
21,62600 11993 9,51421 14891Senter for internasjonalisering av utdanning
21,63992 1841321,94228 19296Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
22,04128 1875418,8 67 355Klima- og miljødepartementet
22,53271 1448324,03851 16006Fylkesmannen i Aust-Agder
22,61597 705839,42358 5984Norsk Akkreditering
22,64437 1958024,05403 22475Fylkesmannen i Møre og Romsdal
22,81687 739535,12839 8073Domstoladministrasjonen
23,22019 8695 5,2 670 12847Statens lånekasse for utdanning
23,77712 32425 0,0 0 0Kommunal- og moderniseringsdepartementet
24,321335 8757412,69324 73780Helsedirektoratet
24,39155 37674100,0 1 1Nærings- og fiskeridepartementet
24,44584 1871425,65046 19690Fylkesmannen i Vest-Agder
25,3 723 2854 0,0 0 0Landbruksdirektoratet Alta
25,73039 1181220,82316 11099Oljedirektoratet
27,06532 2417635,17221 20556Helse- og omsorgsdepartementet
27,21305 478129,61582 5343Konkurransetilsynet
27,45879 2142620,94857 23184Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
28,36420 2260631,16842 21963Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
28,75041 1751329,75547 18625Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
29,06074 2091027,14543 16760Fylkesmannen i Finnmark
29,09437 3252933,710389 30826Fylkesmannen i Rogaland
29,722583 7595529,219174 65534Statens legemiddelverk
30,27225 2388134,78433 24247Fylkesmannen i Buskerud
31,6 196 62019,7 69 350Statens institutt for rusmiddelforskning
31,811830 3718833,49805 29344Kystverket
32,312833 3968731,913194 41290Fylkesmannen i Hordaland
32,33439 1064336,13178 8786Statsministerens kontor
32,41261 388344,52477 5566Nasjonalbiblioteket
32,87466 2273130,96799 21948Fylkesmannen i Vestfold
32,91301 394940,61462 3594Statens pensjonskasse
33,67060 2095028,86075 21080Finansdepartementet
34,22082 607224,91253 5021Datatilsynet
35,9 647 179835,92777 7714Departementenes servicesenter
36,67480 2043339,08218 21053Fylkesmannen i Østfold
39,323978 6089718,89950 52772Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
39,85953 1494941,55594 13453Statistisk sentralbyrå
40,03023 7553 0,0 0 0Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
40,21816 451532,61386 4246Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
40,517858 4399235,916457 45831Finanstilsynet
41,311805 2856441,410882 26247Fylkesmannen i Troms
42,620313 4764043,821407 48837Justis- og beredskapsdepartementet
42,77416 1734342,26995 16553Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
43,910278 2340239,2 152 387Arbeids- og sosialdepartementet
44,128731 6510212,18253 67828Utenriksdepartementet
46,35933 1280047,65702 11955Forsvarsdepartementet
46,76270 1341441,94651 11095Nasjonalt folkehelseinstitutt
48,22690 557936,11655 4572Direktoratet for økonomistyring
48,29352 1939842,96769 15766Politidirektoratet
49,47472 1512252,15979 11471Utlendingsdirektoratet
49,613751 2771952,015890 30552Fylkesmannen i Nordland
50,024782 4947951,026239 51366Fylkesmannen i Oslo og Akershus
50,32528 5019 0,0 0 0Norsk kulturråd
56,04779 852054,53234 5931Direktoratet for nødkommunikasjon
60,12575 428335,9 476 1324Kriminalomsorgsdirektoratet
68,118020 2645772,217108 23665Skattedirektoratet
70,23401 484073,32773 3779Statens innkrevingssentral
70,612556 1777760,811650 19151Statens helsetilsyn
75,37878 1045169,37756 11182Toll- og avgiftsdirektoratet
76,51160 151678,71176 1493Statens arbeidsmiljøinstitutt
82,211263413701481,285210104865Husbanken
87,082220 9447188,884903 95532Norges forskningsråd
87,110266 1178387,21389 1592Garantiinstituttet for eksportkreditt

Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0 prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent! Mon tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.

Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene er med oversikten over hvor mange gamle dokumenter de journalfører som jeg publiserte for tre dager siden.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter
18th January 2015

For to dager siden la jeg ut litt statistikk for Offentlig Elektronisk Postjournal som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som sykepleiertilbakekallingen skrevet i år 7, mens andre ser ut til å være reelt gamle som avleveringslista fra 2001 som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter, samt interne notater.

Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen sin.

UtgåendeInnkommendeAnnetInstans
%# > 180d liggetidTotalt %# > 180d liggetidTotalt %# > 180d liggetidTotalt
0.0 0 16692 0.0 0 31778 0.0 0 1009Fylkesmannen i Oslo og Akershus
0.0 0 1140 0.2 5 2343 0.0 0 1Medietilsynet
0.0 0 14 1.6 3 186 0.0 0 0Kompetansesenter for distriktsutvikling
0.0 1 1204 0.5 6 1165 3.2 16 485Landbruksdirektoratet Alta
0.0 2 10618 0.3 35 11608 0.2 4 1412Lotteri- og stiftelsestilsynet
0.0 7 9156 0.2 16 7997 1.4 2 136Statens landbruksforvaltning
0.1 2 1141 0.0 1 3758 0.8 1 120Norsk kulturråd
0.1 2 1709 0.4 14 3072 0.0 0 0Konkurransetilsynet
0.1 3 1814 0.3 9 2701 0.0 0 0Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
0.1 3 2491 0.4 25 5010 7.4 15 202Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
0.1 5 3773 1.2 85 6749 0.3 7 2278Forsvarsdepartementet
0.1 8 6799 0.2 31 14139 0.0 0 12Finansdepartementet
0.1 10 5143 0.1 14 7507 2.0 4 198Statens jernbanetilsyn
0.1 13 7057 0.0 3 12154 0.2 3 1222Fylkesmannen i Østfold
0.1 16 12382 0.1 20 13510 2.7 13 475Direktoratet for byggkvalitet
0.1 62 39959 3.5 96 2721 6.2 40 643Justervesenet
0.3 1 255 2.0 5 242 6.1 7 113Statens reindriftsforvaltning
0.3 9 2605 0.3 12 3464 0.0 0 3Datatilsynet
0.3 10 2873 0.1 15 7770 0.0 0 0Statsministerens kontor
0.3 11 3415 0.4 29 6875 0.0 0 0Petroleumstilsynet
0.3 24 7058 0.8 105 12406 0.8 13 1446Fylkesmannen i Finnmark
0.3 112 34376 0.1 63 32452 3.7 29 772Landbruksdirektoratet Oslo
0.3 378 97805 0.4 337 72449 5.9 43 726Arbeidstilsynet
0.4 26 6161 0.6 73 11750 5.9 30 502Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
0.4 26 6315 0.4 50 12399 0.0 0 0Fylkesmannen i Vest-Agder
0.4 30 6147 0.3 44 11971 2.0 68 3308Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
0.4 58 13614 0.5 135 24906 1.1 2 181Luftfartstilsynet
0.5 18 3582 0.6 28 4227 0.0 0 0Statens strålevern
0.5 32 5617 0.1 22 11219 1.4 10 677Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
0.5 42 8092 0.5 71 13955 2.9 20 683Fylkesmannen i Vestfold
0.5 51 9369 1.8 379 20097 1.5 127 8208Nærings- og fiskeridepartementet
0.5 131 26078 0.7 288 40744 1.9 169 8720Fiskeridirektoratet
0.6 8 1196 2.8 63 2218 0.4 4 869Kriminalomsorgsdirektoratet
0.6 21 3346 0.6 52 8466 0.0 0 0Oljedirektoratet
0.6 46 6829 0.2 31 12569 0.0 0 0Politidirektoratet
0.6 212 31652 0.2 91 40008 4.8 134 2737Arkivverket
0.7 55 7146 1.0 190 18453 0.2 17 6826Kommunal- og moderniseringsdepartementet
0.7 65 8775 0.3 28 9163 8.8 3 34Brønnøysundregistrene
0.7 76 10608 0.8 155 17370 3.4 20 586Fylkesmannen i Troms
0.7 133 16654 1.2 361 28621 6.5 343 5260Norges vassdrags- og energidirektorat
0.7 259 35560 0.7 314 42109 1.2 359 27705Statens vegvesen Region vest
0.8 6 737 1.2 10 779 0.0 0 0Statens arbeidsmiljøinstitutt
0.8 22 2712 0.3 29 7795 0.7 2 270Forbrukerombudet
0.8 26 2991 0.8 40 4980 0.0 0 0Sysselmannen på Svalbard
0.8 36 4024 0.3 27 766050.0 1 2Landbruks- og matdepartementet
0.8 75 8834 0.7 77 1019016.2 183 1127Norsk Filminstitutt
0.8 499 57720 0.5 311 61184 1.5 514 32577Statens vegvesen Region øst
0.9 45 4578 0.3 35 9186 0.0 0 60Olje- og energidepartementet
1.0 56 5121 1.0 54 5316 0.0 0 14Toll- og avgiftsdirektoratet
1.0 71 6736 0.1 29 17332 0.0 0 0Helse- og omsorgsdepartementet
1.0 71 6738 0.2 32 1246710.6 40 374Fylkesmannen i Møre og Romsdal
1.1 143 12363 0.2 54 24540 6.4 159 2455Fylkesmannen i Hordaland
1.1 298 25798 0.8 261 29618 2.1 407 18761Statens vegvesen Region midt
1.2 37 2870 1.0 63 6227 0.0 0 0Havforskningsinstituttet
1.2 99 7791 0.4 65 14762 0.0 0 1Samferdselsdepartementet
1.2 157 12292 4.6 701 15117 2.5 265 10381Statens vegvesen Vegdirektoratet
1.3 12 920 0.8 11 1244 0.0 0 0Kunst i offentlige rom
1.3 215 15828 0.6 186 28164 0.0 0 0Finanstilsynet
1.3 302 22933 0.3 90 23240 2.6 398 15231Statens vegvesen Region nord
1.4 25 1715 6.1 133 2168 0.0 0 0Nasjonalbiblioteket
1.5 98 6156 0.0 20 20593 4.1 40 970Fylkesmannen i Nordland
1.6 18 1125 3.2 49 1528 0.0 0 0Norges geologiske undersøkelse
1.6 60 3554 1.4 68 4737 7.9 32 404Statens lånekasse for utdanning
1.6 134 8362 0.4 60 14685 1.9 16 834Fylkesmannen i Buskerud
1.7 91 5179 0.4 43 10584 2.0 20 972Fylkesmannen i Hedmark
1.8 80 4247 0.9 51 5598 3.4 13 378Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
1.9 724 37954 0.7 295 40382 2.7 875 32017Statens vegvesen Region sør
2.1 5 230 3.9 11 279 5.4 6 111Statens institutt for rusmiddelforskning
2.1 197 9135 3.4 648 1900910.3 880 8482Forsvarsbygg
2.2 146 6439 2.9 201 6800 7.0 121 1710Statistisk sentralbyrå
2.2 600 26724 1.8 493 2624612.81022 7925Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
2.3 61 2648 3.7 104 275814.4 310 2147Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
2.3 166 7039 0.4 61 14467 0.0 0 0Kulturdepartementet
2.4 159 6438 0.4 57 12599 2.0 88 4365Arbeids- og sosialdepartementet
2.6 122 4630 0.7 66 9346 1.1 6 507Fylkesmannen i Aust-Agder
2.6 238 9078 0.5 85 15926 0.0 0 2Kunnskapsdepartementet
2.7 53 1924 4.8 98 2025 0.0 0 0Statens pensjonskasse
2.7 385 14079 1.6 225 13259 7.6 99 1287Post- og teletilsynet
2.8 57 2022 3.5 125 3557 0.0 0 0Direktoratet for økonomistyring
2.9 92 3087 0.7 31 4294 0.0 0 14Domstoladministrasjonen
3.0 53 1745 4.0 87 2147 4.7 9 190Språkrådet
3.0 163 5292 1.3 79 6075 0.0 0 0Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
3.1 451 14408 1.9 524 26513 7.0 474 6719Justis- og beredskapsdepartementet
3.3 719 21150 2.1 641 29824 0.0 0 0Miljødirektoratet
3.4 110 3232 3.6 128 353621.3 62 290Norsk Akkreditering
3.4 227 6535 2.8 401 14175 0.0 0 2Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
3.7 309 8202 2.2 250 1097617.01243 7279Skattedirektoratet
3.8 19 499 8.6 67 775 5.3 28 524Departementenes servicesenter
3.8 617 15934 4.3 715 16533 9.8 407 4118Statens kartverk
4.0 274 6776 0.3 38 9907 2.4 17 687Fylkesmannen i Telemark
4.12326 56219 8.55657 66171 5.8 861 14624Husbanken
4.2 223 5190 0.8 60 7456 7.6 392 5131Statens helsetilsyn
4.3 273 6232 3.3 238 7050 1.5 2 132Nasjonalt folkehelseinstitutt
4.4 151 338112.6 429 339210.5 185 1747Direktoratet for nødkommunikasjon
4.5 27 594 5.9 63 1054 0.0 0 0Fredskorpset
4.5 157 3471 2.8 209 7407 8.3 76 905Garantiinstituttet for eksportkreditt
4.6 86 1841 0.8 31 354318.6 142 762Utlendingsnemnda
4.7 198 420317.91015 564011.1 273 2457Direktoratet for forvaltning og IKT
5.0 455 9044 5.6 771 13717 8.4 346 4093Direktoratet for utviklingssamarbeid
5.0 639 12780 6.81629 23811 5.41559 28511Utenriksdepartementet
5.7 7 122 2.6 3 11558.6 51 87Reindriftsforvaltningen
5.71002 17507 0.9 172 18776 6.5 59 905Kystverket
6.1 360 5849 3.2 216 674743.91110 2526Utlendingsdirektoratet
6.4 140 2161 2.5 61 2407 5.1 14 272Statens innkrevingssentral
7.0 329 4658 5.9 432 731336.3 8 22Senter for internasjonalisering av utdanning
8.32038 24504 0.7 194 2686211.2 453 4022Utdanningsdirektoratet
8.8 482 5474 0.8 94 1172410.9 170 1556Klima- og miljødepartementet
8.83400 38523 2.61237 46100 9.9 979 9848Norges forskningsråd
9.5 35 36517.2 20 11627.4 181 659Landinfo
9.7 848 8722 1.7 228 1324022.2 143 644Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
10.11222 12077 0.7 138 1889610.0 157 1556Fylkesmannen i Rogaland
12.82078 16221 1.0 431 40447 1.8 363 19287Statens legemiddelverk
12.82683 2088714.12045 1444521.42283 10633Statsbygg
13.0 789 6042 1.5 135 874528.1 719 2556Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
13.14057 3089711.85606 4740432.12977 9273Helsedirektoratet
24.21878 7744 4.6 685 1484319.2 261 1354Fylkesmannen i Oppland
28.86710 23254 0.6 229 3565419.31060 5491Sjøfartsdirektoratet

Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden? Eller finnes det andre forklaringer?

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014
16th January 2015

Den norske tjenesten Offentlig Elektronisk Postjournal er en samlet webtjeneste som gir borgerne innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen oppdatert.

Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er et 261 år gammelt hemmeligstemplet dokument ført i postjournalen til Forsvarsdepartementet 2014-04-23.

Prosent # > 180d liggetid Totalt Instans
0.0 0 49478 Fylkesmannen i Oslo og Akershus
0.1 4 5019 Norsk kulturråd
0.1 19 20433 Fylkesmannen i Østfold
0.1 5 3484 Medietilsynet
0.1 25 17289 Statens landbruksforvaltning
0.2 41 23638 Lotteri- og stiftelsestilsynet
0.2 49 26367 Direktoratet for byggkvalitet
0.2 39 20950 Finansdepartementet
0.2 28 12848 Statens jernbanetilsyn
0.2 25 10643 Statsministerens kontor
0.3 12 4515 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
0.3 204 67600 Landbruksdirektoratet Oslo
0.3 16 4645 Konkurransetilsynet
0.3 21 6072 Datatilsynet
0.4 64 17513 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
0.4 40 10290 Petroleumstilsynet
0.4 77 19398 Politidirektoratet
0.4 76 18714 Fylkesmannen i Vest-Agder
0.4 100 24068 Helse- og omsorgsdepartementet
0.4 758 170980 Arbeidstilsynet
0.5 198 43323 Justervesenet
0.5 53 10777 Forbrukerombudet
0.5 195 38701 Luftfartstilsynet
0.5 96 17972 Brønnøysundregistrene
0.5 64 11686 Landbruks- og matdepartementet
0.6 43 7703 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
0.6 158 27719 Fylkesmannen i Nordland
0.6 80 13824 Olje- og energidepartementet
0.6 133 22730 Fylkesmannen i Vestfold
0.6 437 74397 Arkivverket
0.6 46 7809 Statens strålevern
0.6 73 11812 Oljedirektoratet
0.7 142 21423 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
0.7 142 20910 Fylkesmannen i Finnmark
0.7 129 18413 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
0.7 164 22554 Samferdselsdepartementet
0.7 143 19579 Fylkesmannen i Møre og Romsdal
0.8 97 12800 Forsvarsdepartementet
0.8 588 75542 Fiskeridirektoratet
0.8 23 2854 Landbruksdirektoratet Alta
0.8 262 32425 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
0.8 66 7971 Sysselmannen på Svalbard
0.9 1324 151481 Statens vegvesen Region øst
0.9 251 28564 Fylkesmannen i Troms
0.9 210 23881 Fylkesmannen i Buskerud
0.9 932 105374 Statens vegvesen Region vest
0.9 356 39358 Fylkesmannen i Hordaland
0.9 401 43992 Finanstilsynet
0.9 154 16735 Fylkesmannen i Hedmark
1.1 16 1516 Statens arbeidsmiljøinstitutt
1.1 227 21506 Kulturdepartementet
1.1 110 10397 Toll- og avgiftsdirektoratet
1.1 23 2164 Kunst i offentlige rom
1.1 100 9097 Havforskningsinstituttet
1.3 790 61404 Statens vegvesen Region nord
1.3 323 25006 Kunnskapsdepartementet
1.3 304 23402 Arbeids- og sosialdepartementet
1.3 966 74177 Statens vegvesen Region midt
1.3 194 14483 Fylkesmannen i Aust-Agder
1.4 144 10223 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
1.5 557 37674 Nærings- og fiskeridepartementet
1.5 3 200 Kompetansesenter for distriktsutvikling
1.7 837 50535 Norges vassdrags- og energidirektorat
1.7 335 20151 Norsk Filminstitutt
1.7 123 7395 Domstoladministrasjonen
1.7 1894 110353 Statens vegvesen Region sør
1.8 75 4283 Kriminalomsorgsdirektoratet
1.8 160 8695 Statens lånekasse for utdanning
1.9 329 17370 Fylkesmannen i Telemark
2.1 242 11367 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
2.1 13 610 Statens reindriftsforvaltning
2.5 709 28625 Post- og teletilsynet
2.5 67 2653 Norges geologiske undersøkelse
2.7 1360 50974 Miljødirektoratet
3.0 1123 37790 Statens vegvesen Vegdirektoratet
3.0 628 20712 Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
3.0 1449 47640 Justis- og beredskapsdepartementet
3.1 468 14949 Statistisk sentralbyrå
3.3 182 5579 Direktoratet for økonomistyring
3.3 1233 37188 Kystverket
3.5 2115 60895 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
3.5 22 620 Statens institutt for rusmiddelforskning
3.7 149 4082 Språkrådet
3.6 442 11783 Garantiinstituttet for eksportkreditt
3.8 2872 75955 Statens legemiddelverk
3.8 675 17777 Statens helsetilsyn
3.8 151 3949 Statens pensjonskasse
3.8 513 13414 Nasjonalt folkehelseinstitutt
4.0 746 18754 Klima- og miljødepartementet
4.1 158 3883 Nasjonalbiblioteket
4.2 259 6146 Utlendingsnemnda
4.3 300 7058 Norsk Akkreditering
4.4 215 4840 Statens innkrevingssentral
4.7 1517 32464 Fylkesmannen i Rogaland
4.7 1725 36626 Forsvarsbygg
4.8 1739 36585 Statens kartverk
4.8 2685 55388 Utdanningsdirektoratet
5.4 1219 22606 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
5.5 90 1648 Fredskorpset
5.9 1572 26854 Direktoratet for utviklingssamarbeid
5.9 3827 65102 Utenriksdepartementet
5.9 5616 94471 Norges forskningsråd
6.3 475 7553 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
6.3 114 1798 Departementenes servicesenter
6.4 769 11993 Senter for internasjonalisering av utdanning
6.5 8844 137014 Husbanken
6.8 1802 26457 Skattedirektoratet
9.0 765 8520 Direktoratet for nødkommunikasjon
9.5 1643 17343 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
11.1 1686 15122 Utlendingsdirektoratet
11.8 2824 23941 Fylkesmannen i Oppland
12.1 1486 12300 Direktoratet for forvaltning og IKT
12.5 7998 64163 Sjøfartsdirektoratet
14.4 12640 87574 Helsedirektoratet
15.2 7002 45956 Statsbygg
18.8 61 324 Reindriftsforvaltningen
20.7 236 1140 Landinfo

Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se nærmere på om det kan bli bedre?

Oppdatering 2015-01-18: La ut mer detaljert statistikk, fordelt på inngående, utgående og interne notater.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
16th March 2014

Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet offentlighetsloven, miljøinformasjonsloven og forvaltningsloven har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme informasjonen på nytt. Britiske mySociety har laget tjenesten WhatDoTheyKnow som gjør noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i ca 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen. Prosjektet heter Alaveteli, og er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn, rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med oversettelsen.

Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering. Oversettelsen gjøres på Transifex, der enhver som registrerer seg og ber om tilgang til bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å sette opp tjenesten) på maskinen alaveteli-dev.nuug.no, der en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden. Når tjenesten lanseres vil den hete Mimes brønn, etter visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.

Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
7th March 2014

For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte NOARK5-løsning presentert hos NUUG (video på youtube foreløbig), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5, standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost) burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som PDF i arkivet).

Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte SAMDOK, en gruppe tilknyttet arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde noen anbefalinger:

Hei.

Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den som beskrives på <URL: https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074 >? Mitt mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved behov.

Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:

Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post) dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et utrekk ved avlevering til depot.

De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles - etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem av obligatoriske krav.

Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger. Noen som vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over, har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822 xml", så finner du aktuelle alternativer).

Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send meg en epost hvis du har innspill.

Tags: noark5, norsk, offentlig innsyn.
RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
22nd November 2013

I fjor sommer lagde jeg en offentlig tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud basert på skraping av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå ca. 28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert, slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir prioritert med det første.

Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke API-et hos Scraperwiki, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i "query in SQL":

select title, scrapedurl as link, abstract as description,
       publishdate as pubDate from 'swdata'
   where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
   order by seq desc limit 20

Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned oftere enn en gang hver dag.

Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet "linux", søkeordet "fri programvare" og søkeordet "odf". Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra Scraperwiki for de som vil grave dypere.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
1st May 2013

For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og Morten Kjelkenes vårt bidrag til DIFIs apps4norge-konkurranse under lagnavnet NUUGs tannlegeteam. Vi leverte følgende i idé-kategorien:

Tittel: Stikk innom tannlegen

Beskrivelse:

Idéen

Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.

Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris, reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet, og lenke til mer informasjon om tannlegen.

For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.

Nytteverdi for brukeren

  • sparer tid på tannlegebesøk
  • kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
  • kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
  • sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
  • får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser

Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet

Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg av tannlege.

Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege, butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.

Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet kriterium.

Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange brukere

  • Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
  • Familier med en travel hverdag

Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.

Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse samfunnsutfordringer

Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.

X-faktor - “Det lille ekstra...”

Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei, slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest hjemme eller jobb.

Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.

Datasett brukt

Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:

  • Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet

Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:

  • Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
  • Data om statens satser for biltransport
  • Kartbilder, kartdata
  • Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
  • Bilveiruting med OpenStreetmap-data
  • Kollektivtrafikkkart
  • Routing med OpenStreetmap-data
  • Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav

Kategori:

  • Arbeid og velferd
  • Forbruker
  • Økonomi

Geografi (dekningsområde for app):

Hele landet

Vinneren annonseres 2013-05-08 ved prisutdelingen hos DIFI 09:00 til 12:00. Konkurransen blir hard. Det meldes at 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på hjemmebanen.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008
11th February 2013

For et halvt år siden satte jeg opp et system for å lage en database med informasjon om offentlige anbud fra Doffin ved hjelp av Scraperwiki. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over antall anbud publisert hver måned:

Publiseringsmåned Antall
2013-01 1015
2012-12 756
2012-11 979
2012-10 1093
2012-09 1023
2012-08 951
2012-07 1103
2012-06 1334
2012-05 1435
2012-04 1169
2012-03 1573
2012-02 1335
2012-01 1147
2011-12 1045
2011-11 1114
2011-10 1230
2011-09 1165
2011-08 966
2011-07 1148
2011-06 1410
2011-05 1536
2011-04 1350
2011-03 1574
2011-02 1370
2011-01 1049
2010-12 992
2010-11 1089
2010-10 1110
2010-09 1132
2010-08 883
2010-07 1126
2010-06 1440
2010-05 1236
2010-04 1249
2010-03 1556
2010-02 1256
2010-01 1140
2009-12 1013
2009-11 1220
2009-10 1320
2009-09 1294
2009-08 953
2009-07 1162
2009-06 1605
2009-05 1568
2009-04 1522
2009-03 1599
2009-02 1376
2009-01 1080
2008-12 1028
2008-11 949
2008-10 1047
2008-09 965
2008-08 725
2008-07 1015
2008-06 1304
2008-05 323

Her er tilsvarende tall per år, som viser en liten nedgang i antall anbud:

Publiseringsår Antall
2012 13898
2011 14957
2010 14209
2009 15712
2008 7356

Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se lenken for oppdaterte tall.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
15th October 2012

Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen "Kommuner trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner til advokater" forteller at

Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og mange skattepenge på de juridiske slagsmål.

Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater opplever dette? I følge NRK måtte Helse Nord i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon. Det har også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å fortelle.

Tags: norsk, offentlig innsyn.
Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
8th October 2012

Et av grunnlagene for FiksGataMi er at det offentlige er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk, hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet Vesterålen om at Lødingen kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en innbygger. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre henvendelsen.

Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har fått saksnummer 2012/1638 der. Så langt er det journalført fem brev i saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og journal-ID):

2012-07-05InnSak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)
2012-07-25UtForeleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)
2012-07-27InnForeleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)
2012-07-30UtVedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)
2012-09-24UtPåminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)

Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt med.

Tags: fiksgatami, norsk, offentlig innsyn.
Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
5th July 2012

I forbindelse med NUUG-prosjektet for å lage en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt samlet inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler til DIFIs Offentlig Elektronisk Postjournal. Leveringsfrekvensen ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

agency dayfreq count(*) lastdelivery
Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00

Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

Norges geologiske undersøkelse

Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

Hei

NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer vi til OEP 1 gang i uken.

Medietilsynet

Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

Hei!

Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens leveringsfrekvens.

Kunnskapsdepartementet

Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen gikk tapt.

[... kopi av opprinnelig epost ...]


Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

Hei!

Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på plass de manglende journalene.

Norsk Akkreditering

Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

Hei,

Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

Toll- og avgiftsdirektoratet

Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

Til: Petter Reinholdtsen

Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser at det er interesse for leveringen til OEP.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
27th June 2012

Den norske offentlighetsloven er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre representanter. Men de må føre journal og utlevere den på forespørsel.

Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært bedre. Det finnes en felles portal for postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i stor grad ikke skjer.

Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her trengs det programører. :)

PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på offentlighet.no, et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn, personvern.
SQL-database med anbud publisert på Doffin
15th June 2012

Doffin er det offentlige Norges portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte på det har jeg som et NUUG-prosjekt laget en Scraperwiki-skraper som lager en SQL-database med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men må bestilles fra hver enkelt utlyser.

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til skraping av informasjon fra Doffin, men ser i vilkårene til Doffin følgende:

Opphavsrett mv

Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og kan benytte det til de formål de måtte ønske.

Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at informasjonen allerede er publisert.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
10th June 2012

De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige etater.

Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, summert opp ved hjelp av en Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har ytelsesproblemer pga. mengden data.

MånedAntall
2011-07164355
2011-08153662
2011-09173134
2011-10170665
2011-11198409
2011-12175908
2012-01206875
2012-02202862
2012-03204225
2012-04207931
2012-05223754

Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan frekvensen beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. dag beregnet fra en Scraperwiki-database:

Etat Frekvens Leveringer
Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
Medietilsynet 33.7527546296 1
Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
Fredskorpset 12.5842515432 3
Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
Politidirektoratet 10.9175848765 3
Skattedirektoratet 10.9175848765 3
Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.

RSS Feed

Created by Chronicle v4.6